Nate Wooley ble født i 1974 i Clatskanie, Oregon, en by med 2000 innbyggere på tømmerlandet ved Stillehavet i det nordvestlige hjørnet av USA Han begynte å spille trompet profesjonelt med sin far, som var storbandsaksofonist, i en alder av 13. Han oppholdt seg en periode i Oregon, et sted med relativ rolig og langsom tidsreferanse, noe som ga Wooley en musikalsk estetikk som har fulgt ham gjennom de siste 20 årene.
Han flyttet til New York i 2001, og har siden blitt en av de mest etterspurte trompetister i det kreative Brooklyn-miljøet. Han har jevnlig spilt med størrelser som John Zorn, Anthony Braxton, Ken Vandermark, Fred Frith og Evan Parker, samt å samarbeidet med noen av de mest kreative musikerne i sin generasjon, som Chris Corsano, C. Spencer Yeh, Peter Evans, og Mary Halvorson.
På sin nye langspiller, samarbeider han med bassklarinettisten Josh Sinton, vibrafonisten Matt Moran, bassisten Eivind Opsvik og trommeslageren Harris Eisenstadt. Alle komposisjonene er skrevet av Wynton Marsalis, mede unntak av «On Insane Asylym» og «Post-Hesitation», som han har skrevet selv, og «Blues», som han har gjort sammen med Opsvik.
Hvis du setter på denne platen og tror at du skal få høre et coverband som gjør Marsalis, så vil du nok bli skuffet. For Wooley gjør ingen covringer. Han tar utgangspunkt i Marsalis komposisjoner, og gjør dem absolutt til sine egne. Trompetspillet ligger et langt stykke unna det «perfekte» spillet til Marsalis. Her røskes og rives det i trompetens muligheter, og etter min mening, er det mye mer interessant å lytte til Wooley enn Marsalis, som jeg alltid har syntes har hørt ytterst steril og uinteressant ut.
Men han kan også låte perfekt, som i tredjelåta, den fine balladen «Blues», hvor han og Opsvik spiller en nydelig duo. Ellers synes jeg han styrer skuta med stor overbevisning. De andre musikerne bidrar med fine innspill og energiske kommentarer, men som nordmann, så må jeg fremheve bassist Eivind Opsvik for solid innsats hele veien. I tillegg synes jeg Eisenstadt er med på å fargelegge innspillingen på en forbilledlig måte.
Dette er blitt en plate som på grunn av komposisjonene, er litt tilbakeskuende, men ikke lenger enn til 60-tallet, og mye av musikken har sterke røtter i New Yorks «loftsjazz», som var utbredt på den tiden.
Å kalle innspillingen for «(Dance To) The Early Music», må være årets spark til Wynton Marsalis. Aldersforskjellen på Wooley og Marsalis er ikke så stor (Marsalis er født i 1961). Men uansett ironi eller spark, Wooley har laget en fin og spennende plateinnspilling, som har masse historie i seg, men som allikevel er nyskapende og spennende.
Jan Granlie
Nate Wooley (tp), Josh Sinton (bcl), Matt Moran (vib), Eivind Opsvik (b), Harris Eisenstadt (dr)
