Den amerikanske multiinstrumentalisten Ned Rothenberg har spesialisert seg på forskjellige treblåseinstrumenter som altsaksofon, klarinett, bassklarinett, fløyte og den japanske bambusfløyten shakuhachi. Han er kjent for sitt arbeid innenfor moderne klassisk musikk og fri improvisasjon. Han er utdannet ved Oberlin Conservatory of Music, og var et grunnleggende medlem av treblåsertrioen New Winds med JD Parran og Robert Dick. Han har spilt med en rekke av de mer moderne, amerikanske musikerne som Samm Bennett, Paul Dresher, Fred Frith, Evan Parker, Marc Ribot, Elliott Sharp, John Zorn, Yuji Takahashi, Sainkho Namtchylak og Katsuya Yokoyama.
På sin nye plate har han samlet en stjernegjeng av moderne improviasjonsmusikere fra USA og bydelen Brooklyn, og sammen med han selv på altsaksofon, bassklarinett og klarinett, får vi høre pianisten Sylvie Courvoisier, gitaristen Mary Halvorson og trommeslageren Tomas Fujiwara i seksrelativt frie strekk, tatt opp i Oktaven Audio i Mount Vernon i New York den 23. august 2022.
Og det er en deilig plate vi får lytte til. Det er Rothenberg som holder «styringen» på gjengen, men han lar alle tre få utfolde seg relativt fritt og mye gjennom hele albumet. Vi får Courvoisiers kreative og spennende pianospill, som foregår både inni og utenpå pianoet, Halvorsons karakteristiske gitarspill og Fujiwaras lyttende og spennende trommespill, slik vi kjenner det fra trioen Thumbscrew i selskap med Halvorson og Michael Formanek.
Jeg føler at det er en hhelhet i den musikken de serverer som (nesten) gjør musikken til et enkeltstående verk. For på mange måter henger alt sammen på en nydelig måte. Det er Rothenbergs treblås som er i front, eller som legger føringen for de andres medvirkning, og det gjør han på en fremragende måte. Særlig synes jeg det låter strålende i de partiene hvor han benytter bassklarinetten. Ellers er det Courvoisier som sammen med Halvorson som bygger opp under «temaene» og Rothenbergs ideer, mens Fujiwara fullfører kvartetten på utmerket måte.
Og samspillet er nesten ut av en annen verden i det vi her får servert på sølvfat. Det er fire musikere med nær tilknytning til andre musikere og komponister som har preget den nyere jazzen i flere år, som for eksempel Anthony Braxton, som jeg føler dukker opp med jevne mellomrom gjennom platen. Kommunikasjonen mellom de fire er nærmest sømløs, de utfyller hverandre på utmerket vis, og alle fire er med på å gjøre dette til en strålende plate.
Jeg føler Rothenberg er en musiker som man ikke hører så ofte på denne siden av Atlanterhavet. Hvorfor vet jeg ikke, men det er dypt urettferdig, for han er en av de virkelig spennende treblåserne i jazzlandskapet nå om dagen. Så det er på tide å våkne opp, festivalarrangører! Ned Rothenberg bør på programmet, og mer enn gjerne sammen med Crossing Four.
Jan Granlie
Ned Rothenberg (bass clarinet, alto saxophone, clarinet), Sylvie Courvoisier (piano), Mary Halvorson (guitar), Tomas Fujiwara (drums)
