Trodde du at CD-en var død? Bergens-musikeren Ole Amund Gjersvik gjør sitt for å motbevise denne myten! I løpet av det siste året har han sluppet – i skrivende stund – sju plater på sin egen label Acoustic Records.
Etter en serie med samtaler med seg selv – platene Bass Improvisations 1-4, og Conversations with myself – kommenterer han dette med en ensemble-plate. Med en stille, romantisk kvartett&kvintett-sak kalt All together now.
Med seg har han velkjente navn fra hans kjære Bergen, Jan Kåre Hystad på saksofoner, Anders Olav Ese på gitar og Frank Jakobsen på trommer, mens Eivind Austad bidrar på piano på fem låter, og Hans Marius Andersen på trompet på to nummer.
Bergen svever over platen, «Utsikt mot Fløyen», «Ulriken», «Strange»(?), «Solheim», «Hordagatens Hjerte», før det avsluttes med en lun tur i «Nygårdsparken». I tillegg får vi ni andre spor i samme avslappede toneleie.
Det var tydeligvis en avslappet og god stemning i Havnelageret studio disse januar-dagene da plata ble spilt inn. Gjersvik beskriver plata som en oppsummering av alt han har gjort så langt. Ikke upassende ble plata utgitt ikke lenge etter at Gjersvik fylte femti år i desember 2013. Vi gratulerer!
Hele plata framstår som en hyllest til den rare vestnorske byen Bergen – og kanskje først og fremst til det området som var hans bosted i mange år, ved foten av ett av Bergens syv fjell, Løvstakken, og det utskjelte området rundt Danmarksplass. Platetittelen kan kanskje forstås som en referanse til den flerkulturelle karakteren dette området i Bergen har.
Alle femten låter på plata er komponert og arrangert av Gjersvik selv. Gjennomgående er temaene små vakre smykkesteiner som frister til å nynnes. «Utsikt mot Fløyen» har en klar folketone-aktig karakter, og Gjersviks basspill på låta gir meg klare referanser til Georg Riedels spill i hans samarbeid med Jan Johansson.
Med «1, 2, 1 2 3 4» er vi over i et bop-landskap fra tida rundt Gjersviks barndom og før. Kantete, med et tema som gir assosiasjoner også om Lennie Tristano-innflytelse. Ved siden av Gjersviks eget basspill her, må vi få framheve Frank Jakobsens trommespill her. Lån øre til dette.
Introduksjonen til låta med den – selvtitulerte? – «Melancholy Man» er et herlig svevende samspill mellom Gjersviks bass og Austads piano. Før det går over i en up-tempo marsj over Ulriken. Om Gjersvik har vandret opp på Ulriken helt nede fra Danmarksplass, er jeg imponert over hans utholdenhet. Et lite fyrverkeri majesteten i Bergens kronjuveler verdig.
«Bass Blues» åpner med en bassolo som helt tydelig er inspirert av Charles Mingus, ett av Gjersviks åpenbare forbilder. Slik fortsetter det, helt til den vakre rusleturen i Nygårdsparken. Da har vi også vandret ut av området rundt Danmarksplass, forbi Florida og bortover Nygårdshøyden. Takk for invitasjonen.
Ole Amund Gjersvik er først og fremst opptatt av å løfte opp ensemblet. Ikke bare tittelen, men hele plata bærer preg av å løfte opp samspillet, fellesskapet. Som han sier det selv; «god musikk er god musikk, uansett». Musikerne på plata har spilt sammen i flere år, noe som bidrar til å forklare den kommunikasjonen som skjedde i Havnelageret studio disse januar-dagene i 2013.
Her må nevnes den jobben Daniel Birkeland har gjort bak spakene. Det er åpent og godt lydbilde, med klar distinksjon mellom instrumentene. En lyd-design som kler låtene.
Johan Hauknes
Ole Amund Gjersvik, b; Jan Kåre Hystad, ss, as, ts; Anders Olav Ese, g; Frank Jakobsen, dr; Eivind Austad, p; Hans Marius Andersen, tp
