Den danske komponisten, etnomusikologen, jazzpianisten, kirkeorganisten og storbandarrangøren Olga Witte holder til i Aarhus, hvor hun er doktorgradsstudent ved Det Kongelige Musikkonservatorium. Hun har en mastergrad fra universitetet i byen i musikkvitenskap og antropologi, og er utdannet kirkeorganist fra Vestervig Kirkemusikskole. Hun er en erfaren jazzpianist og organist (både klassisk og jazz), og hun spiller balinesisk gamelan. I åtte år underviste hun i forskjellige etnomusikologiske emner ved den globale studielinjen GLOMAS, et felles studieprogram mellom Sibelius-akademiet i Helsingfors og Det Kongelige Musikkhøgskole, Aarhus. På andre skoler underviser hun i både praktiske og teoretiske musikkfag og antropologi.
På «Organ Trio 1 + 2» får vi en innspilling som er delt i to. I første hoveddel, «Please Crawl Out My Eyelid», som er delt inn i fire deler, spiller hun selv kirkeorgel, sammen med de to trombonistene Jens Kristian Bang og Jens Balder. Første del, «Andentino», er en fin og lovende åpning, hvor en litt dyster stemning sniker seg inn i starten, før vi får en sekvens med nydelig trombonespill. Etter dette åpner andre del, «Rubato», for den mer utadvendte og uttrykksfulle og abstrakte frijazzen, også her med trombonene i fokus, som spilles på både med og uten mute. I tredje del, «Prestissimo», er Witte i fokus med orgelet, men også her er trombonistene en viktig del av helheten, før vi får fjerde del, «Andante Cantabile», kan puste litt ut etter de foregående kraftanstrengelsene med vakkert, men relativt klassisk trombonespill, og hvor det hele avsluttes med et nærmest filmatisk tema.
Witte er fascinert av orgelet fordi man kan gå fra det milde til det vanvittig ville. Og det sistnevnte hadde jeg egentlig håpet jeg skulle høre mer av i andre del, som igjen er delt inn i syv mindre underdeler, og som har fått tittelen «Calon Arang, og handler om heksen Calon Arang fra Øst-Java. Her møter vi henne sammen med altsaksofonisten Anja Nedremo og tenorsaksofonisten Jacob Rønne Danielsen. Nedremo kommer fra den klassiske musikken, mens Rønne Danielsen har vært aktiv på jazzscenen i Aarhus i mange år. Her bruker Witte prinsipper, strukturer og praksis fra den balinesiske gamelan-musikken, som er et ukjent område innenfor musikken for de fleste av oss.
Både her og i den første hoveddelen, har Witte har skapt sitt eget musikalske språk. Hun er så dypt inne i musikken at den smelter sammen på en helt ok måte.
Og det starter i på den mer frittgående avdelingen. I coveret står det å lese at fra del fem er det saksofonistene som tar over, men det er ikke riktig. For i åpningen av «Calon Arang Becomes Matah Gede and Gives Birth to Ratna Menggali», som er første del i den andre hoveddelen, vinker trombonene solid farvel med å komme med en heftig intro, før tenorsaksofonisten tar over og tar det hele ned med en fin, men litt for lite, personlig solo. Altsaksofonen kommer smygende inn, og vi får en fin duett mellom de to saksofonene, som gjerne kunne vært spilt på kirkeorgelet. Denne går nærmest sømløst over i «Raja Erlangga», hvor kirkeorgelet har den viktigste rollen. Og Witte beviser at hun er noe langt mer enn en «vanlig» kirkeorganist. For her får vi ytterst kreativt spill på kirkeorgelet i Skt. Lukas kirke i Aarhus, som skiller seg relativt mye fra det man, i alle fall etter hva jeg tror, er vant til å høre i kirkerommet til daglig. Vakkert, sakralt og fritt. De to blåserne kommer inn og gjør lydbildet mer utfyllende, selv om det er Wittes orgel som spiller hovedrollen.
I «Empu Baradah» er det altsaksofonen som starter langt oppe i registeret, og såpass langt der oppe at jeg måtte skru opp volumet kraftig for å høre noe som helst. Men det er usedvanlig vakkert når man bare har skrudd nok opp på volumknappen. Etter hvert kommer også tenorsaksofonen inn, og jeg må innrømme at jeg har mest sans for de kraftfulle tenorsaksofonistene i slik musikk, enn det litt for «pene» spillet til Rønne Danielsen. I tillegg er musikken innspilt i en kirke, noe som gjør tenorsaksofonlyden enda «mildere», «snillere» og mer ufarlig. Men den passer nesten uforskammet godt inn i Wittes musikalske konsept.
Og slik fortsetter det med kirkeorgel som det førende instrumentet over fine improvisasjoner fra både Nedremo og Rønne Danielsen.
Nå hadde jeg egentlig håpet og forventet at musikken tilegnet heksen fra Øst-Java skulle være mer heftig og utfordrende enn resultatet viser. Riktignok kommer det litt «galskap» inn i «Retna Menggali’s Marrige, Theft of The Book of Spells, and The Last Fight», men adskillig mindre enn jeg hadde forventet. Og når ekstasen heller ikke kommer i siste sekvens, «Calon Arang Is Reborn and the Wrath Grows», blir jeg litt skuffet. Men det kan hende at heksene på Java ikke er så ondskapsfulle og dristige som heksene her i Norden, noe kanskje javaneserne skal være glade for.
Den andre hoveddelen skal være inspirert av gamelan-musikken. Og når man vet at gamelan i hovedsak er et instrument bestående av en rekke metallklokker man spiller på med klubber, så virker avstanden derfra til et kirkeorgel, en altsaksofon og en tenorsaksofon temmelig fjern. Men det er noe med melodiene og tilnærmingen som gjør dette til en ny variant av gamelan-musikken. Og en musikk som Olga Witte mestrer på en utmerket måte. Men jeg kunne godt tenke meg at saksofonspillet kunne vært gjort av ett par av de friskeste og tøffeste saksofonistene i Aarhus og i Danmark. Det tror jeg hadde gjort denne innspillingen til en ytterst original og spennende utgivelse.
Jan Granlie
Olga Witte (org), Jens Kristian Bang (tb), Jens Balder (tb), Anja Nedremo (as), Jacob Rønne Danielsen (ts)
