
Den danske komponisten, etnomusikologen, jazzpianisten, kirkeorganisten og storbandarrangÞren Olga Witte holder til i Aarhus, hvor hun er doktorgradsstudent ved Det Kongelige Musikkonservatorium. Hun har en mastergrad fra universitetet i byen i musikkvitenskap og antropologi, og er utdannet kirkeorganist fra Vestervig Kirkemusikskole. Hun er en erfaren jazzpianist og organist (bÄde klassisk og jazz), og hun spiller balinesisk gamelan. I Ätte Är underviste hun i forskjellige etnomusikologiske emner ved den globale studielinjen GLOMAS, et felles studieprogram mellom Sibelius-akademiet i Helsingfors og Det Kongelige MusikkhÞgskole, Aarhus. PÄ andre skoler underviser hun i bÄde praktiske og teoretiske musikkfag og antropologi.
PÄ «Organ Trio 1 + 2» fÄr vi en innspilling som er delt i to. I fÞrste hoveddel, «Please Crawl Out My Eyelid», som er delt inn i fire deler, spiller hun selv kirkeorgel, sammen med de to trombonistene Jens Kristian Bang og Jens Balder. FÞrste del, «Andentino», er en fin og lovende Äpning, hvor en litt dyster stemning sniker seg inn i starten, fÞr vi fÄr en sekvens med nydelig trombonespill. Etter dette Äpner andre del, «Rubato», for den mer utadvendte og uttrykksfulle og abstrakte frijazzen, ogsÄ her med trombonene i fokus, som spilles pÄ bÄde med og uten mute. I tredje del, «Prestissimo», er Witte i fokus med orgelet, men ogsÄ her er trombonistene en viktig del av helheten, fÞr vi fÄr fjerde del, «Andante Cantabile», kan puste litt ut etter de foregÄende kraftanstrengelsene med vakkert, men relativt klassisk trombonespill, og hvor det hele avsluttes med et nÊrmest filmatisk tema.
Witte er fascinert av orgelet fordi man kan gĂ„ fra det milde til det vanvittig ville. Og det sistnevnte hadde jeg egentlig hĂ„pet jeg skulle hĂžre mer av i andre del, som igjen er delt inn i syv mindre underdeler, og som har fĂ„tt tittelen «Calon Arang, og handler om heksen Calon Arang fra Ăst-Java. Her mĂžter vi henne sammen med altsaksofonisten Anja Nedremo og tenorsaksofonisten Jacob RĂžnne Danielsen. Nedremo kommer fra den klassiske musikken, mens RĂžnne Danielsen har vĂŠrt aktiv pĂ„ jazzscenen i Aarhus i mange Ă„r. Her bruker Witte prinsipper, strukturer og praksis fra den balinesiske gamelan-musikken, som er et ukjent omrĂ„de innenfor musikken for de fleste av oss.
BÄde her og i den fÞrste hoveddelen, har Witte har skapt sitt eget musikalske sprÄk. Hun er sÄ dypt inne i musikken at den smelter sammen pÄ en helt ok mÄte.
Og det starter i pÄ den mer frittgÄende avdelingen. I coveret stÄr det Ä lese at fra del fem er det saksofonistene som tar over, men det er ikke riktig. For i Äpningen av «Calon Arang Becomes Matah Gede and Gives Birth to Ratna Menggali», som er fÞrste del i den andre hoveddelen, vinker trombonene solid farvel med Ä komme med en heftig intro, fÞr tenorsaksofonisten tar over og tar det hele ned med en fin, men litt for lite, personlig solo. Altsaksofonen kommer smygende inn, og vi fÄr en fin duett mellom de to saksofonene, som gjerne kunne vÊrt spilt pÄ kirkeorgelet. Denne gÄr nÊrmest sÞmlÞst over i «Raja Erlangga», hvor kirkeorgelet har den viktigste rollen. Og Witte beviser at hun er noe langt mer enn en «vanlig» kirkeorganist. For her fÄr vi ytterst kreativt spill pÄ kirkeorgelet i Skt. Lukas kirke i Aarhus, som skiller seg relativt mye fra det man, i alle fall etter hva jeg tror, er vant til Ä hÞre i kirkerommet til daglig. Vakkert, sakralt og fritt. De to blÄserne kommer inn og gjÞr lydbildet mer utfyllende, selv om det er Wittes orgel som spiller hovedrollen.
I «Empu Baradah» er det altsaksofonen som starter langt oppe i registeret, og sÄpass langt der oppe at jeg mÄtte skru opp volumet kraftig for Ä hÞre noe som helst. Men det er usedvanlig vakkert nÄr man bare har skrudd nok opp pÄ volumknappen. Etter hvert kommer ogsÄ tenorsaksofonen inn, og jeg mÄ innrÞmme at jeg har mest sans for de kraftfulle tenorsaksofonistene i slik musikk, enn det litt for «pene» spillet til RÞnne Danielsen. I tillegg er musikken innspilt i en kirke, noe som gjÞr tenorsaksofonlyden enda «mildere», «snillere» og mer ufarlig. Men den passer nesten uforskammet godt inn i Wittes musikalske konsept.
Og slik fortsetter det med kirkeorgel som det fÞrende instrumentet over fine improvisasjoner fra bÄde Nedremo og RÞnne Danielsen.
NĂ„ hadde jeg egentlig hĂ„pet og forventet at musikken tilegnet heksen fra Ăst-Java skulle vĂŠre mer heftig og utfordrende enn resultatet viser. Riktignok kommer det litt «galskap» inn i «Retna Menggaliâs Marrige, Theft of The Book of Spells, and The Last Fight», men adskillig mindre enn jeg hadde forventet. Og nĂ„r ekstasen heller ikke kommer i siste sekvens, «Calon Arang Is Reborn and the Wrath Grows», blir jeg litt skuffet. Men det kan hende at heksene pĂ„ Java ikke er sĂ„ ondskapsfulle og dristige som heksene her i Norden, noe kanskje javaneserne skal vĂŠre glade for.
Den andre hoveddelen skal vÊre inspirert av gamelan-musikken. Og nÄr man vet at gamelan i hovedsak er et instrument bestÄende av en rekke metallklokker man spiller pÄ med klubber, sÄ virker avstanden derfra til et kirkeorgel, en altsaksofon og en tenorsaksofon temmelig fjern. Men det er noe med melodiene og tilnÊrmingen som gjÞr dette til en ny variant av gamelan-musikken. Og en musikk som Olga Witte mestrer pÄ en utmerket mÄte. Men jeg kunne godt tenke meg at saksofonspillet kunne vÊrt gjort av ett par av de friskeste og tÞffeste saksofonistene i Aarhus og i Danmark. Det tror jeg hadde gjort denne innspillingen til en ytterst original og spennende utgivelse.
Jan Granlie
Olga Witte (org), Jens Kristian Bang (tb), Jens Balder (tb), Anja Nedremo (as), Jacob RĂžnne Danielsen (ts)