Forleden var det nummeret før jeg meldte meg på nybegynnerkurs i saksofon. Jeg fikk nemlig prøve en tenorsaksofon, og til min egen forbauselse fikk jeg lyd i instrumentet. Faktisk ganske fin lyd også, om jeg skal være så freidig. Tenorsaksofon er nemlig min favoritt blant saksofonene. Det er noe med den ekstra fylden i instrumentet sammenlignet med altsaksofonen som tiltaler meg. Derfor får folk som Ben Webster og Bodil Niska (for å nevne to) bra med spilletid i anlegget mitt hjemme.
Det kan fort svensken Olof Skoog få også, for med kvartetten sin har han gitt ut en aldeles nydelig plate.
Skoog trakterer for øvrig også klarinett i tillegg til tenorsaksofonen. Musikken er av den typen som man ikke nødvendigvis må ha mellomfag i musikk for å skjønne, men som bare kryper inn under huden – og blir der. Det er litt sånn sent 50-tall, tidlig 60-talls feeling over plata, og siden mange av mine favorittjazzplater er spilt inn i den perioden, har Olof Skoog kvartett truffet godt hos meg.
Skoog står selv bak samtlige melodier, og her er det melodien som er i fokus, og både Matti Ollikainen på piano og Samuel Olsson på bass bidrar til melodilinjene på de ni låtene, mens Michael Edlund på trommer sørger for rytmikken. Kanskje kunne det vært mer utfordrende både i arrangement og solopartier, men innimellom er det fantastisk deilig bare å kunne nyte en jazzplate som henvender seg rett til sjelen, uten å måtte koble inn hjernen for å analysere hva man hører. Dette er nemlig skikkelig «bulejazz», og det er definitivt ment som noe positivt.
Roy Ervin Solstad
Olof Skoog (ts, cl), Matti Ollikainen (p), Samuel OIsson (b), Michael Edlund (dr)
