Det amerikanske bandet Oregon har en helt egen plass i min musikalske historie. Det var nemlig det første bandet jeg hørte på den legendariske klubben Club7 i opslo, riktignok ikke i 1974, hvor opptaket på denne platen er fra, men fra onsdag 2. februar 1977. Da var «den enkle sjelen fra landet» i hovedstaden og hadde tatt sjansen på å bevege seg ned i den hemmelighetsfulle kjelleren i Munkedamsveien for å høre et av sine favorittband på denne tiden. Og opplevelsen, både av stedet og av musikken de fire amerikanerne fremførte, har blitt sittende i minnet alle årene etter.
Nå ble man etter hvert nærmeste stamgjest på Club7, etter at man hadde flyttet til Oslo, og den legendariske klubben ble nærmest et annet hjem både under navnet Club7 og etterflgeren Sardines.
Derfor var det med spenning jeg satte denne dobbeltCDen i spilleren, med opptak fra Radio Bremen Sendesaal/Studio F fra den 14. mars 1974.
Bandet besto da av gitaristen Ralph Towner, oboisten Paul McCandless som også trakterte engelsk horn og perkusjon, sitaristen Collin Walcott som også spilte tablas, perkusjon og piano og bassisten Glen Moore. Dette var originalbesetningen av Oregon, et band som etter hvert som flere av medlemmene forlot denne verden, kom ut med flere plater fram til deres seneste innspilling «Lantem» som kom i 2017.
Kvartetten ble startet i 1970, og bare den originale besetningen var mer enn nok til at man ble interessert. Musikalsk spente de over et bredt lerret, fra jazz, folk, indiske ragaer og klassisk inspirert musikk. Towner, McCandless og Moore møttes først i saksofonisten Paul Winters band. De fant en felles interesse i den mer «eksotiske» musikken, og dannet Oregon i 1970. I 1984 omkom Walcott i en trafikkulykke i Tyskland, da bandet var ute på turné, som medførte at bandet tok en pause på tre år, da perkusjonisten Trilok Gurtu kom med i bandet. Og senere har de spilt som trio med Towner, McCandless og Moore, før trommeslageren og perkusjonisten Mark Walker kom med i bandet i 1996. Og i 2015 kom den italienske bassisten Paolino Dallaporta med som avløser for Glen Moore.
Bandet kom med en rekke gode plater, særlig i de første årene, hvor innspillingene «Distant Hills» (1974), «Winter Lights» (1974) og «In Concert (1975) står som mine personlige favoritter.
Dette opptaket fra Bremen i 1974 inneholder ni svært gode eksempler på hvor bandet befant seg på denne tiden. Og særlig synes jeg obospillet til Paul McCandless er storslagent på flere av låtene. De fleste låtene kjenner vi fra favorittplatene, men i temmelig andre versjoner, noe som særlig gjelder for studioplatene. Jeg har alltid tenkt at det var gitarist Ralph Towner som var den som var lederen for bandet. Men etter å ha hørt denne innspillingen er jeg rett og slett ikke sikker lenger. For her er alle fire musikerne svært medvirkende til det kreative i kvartetten. Og å få denne instrumentsammensetningen i skjæringspunktet mellom det «eksotiske» og østlige, med klare jazzreferanser gjorde dette bandet til en ytterst spennende og original sammensetning, hvor særlig slutten på den første CDen med «Dark Spirit» og «Ogden Road» pluss åpningen på andre CDen med «Distant Hill» og avslutningen med «Canyon Song» og «The Silence Of A Candle» stadig gjør inntrykk.
Alle de fire musikerne er med på å lage et helt særegent lydbilde, og gitarspillet til Ralph Towner var kanskje på sin høyde i denne perioden. McCandless er en utmerket oboist, som egentlig burde fått flere oboister til å trekke mot jazzen, og Wallcott spiller strrålende gjennom hele innspillingen både på sitar, tablas og piano («Ogden Road»). Jeg føler kanskje at det var Glen Moore som var den med beina mest solid plantet i jazzen av de fire, og hans medvirkning gjør at jazzen kommer mer enn godt nok fram i de forskjellige komposisjonene.
Dette opptaket fra Bremen, hvor Peter Schultze igjen dukker opp som produsent, er deilig å høre igjen for en gammel Oregon-fan. Her får vi til dels nye og fine versjoner på låter vi har hørt for svært lenge siden, pluss at vi får noen som jeg ikke er helt sikker på om jeg har hørt tidligere. Og hele veien er det strålende musikk som fremføres av fire musikere som var noe av det mest originale innenfor jazzen på 70-tallet.
Jan Granlie
Ralph Towner (g, perc), Paul McCandless (obo, eng.horn, perc), Collin Walcott (sitar, tablas, perc, p), Glen Moore (b)
