Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

OREGON

«1974»
MIG, M1218-2

Det amerikanske bandet Oregon har en helt egen plass i min musikalske historie. Det var nemlig det fÞrste bandet jeg hÞrte pÄ den legendariske klubben Club7 i opslo, riktignok ikke i 1974, hvor opptaket pÄ denne platen er fra, men fra onsdag 2. februar 1977. Da var «den enkle sjelen fra landet» i hovedstaden og hadde tatt sjansen pÄ Ä bevege seg ned i den hemmelighetsfulle kjelleren i Munkedamsveien for Ä hÞre et av sine favorittband pÄ denne tiden. Og opplevelsen, bÄde av stedet og av musikken de fire amerikanerne fremfÞrte, har blitt sittende i minnet alle Ärene etter.

NÄ ble man etter hvert nÊrmeste stamgjest pÄ Club7, etter at man hadde flyttet til Oslo, og den legendariske klubben ble nÊrmest et annet hjem bÄde under navnet Club7 og etterflgeren Sardines.

Derfor var det med spenning jeg satte denne dobbeltCDen i spilleren, med opptak fra Radio Bremen Sendesaal/Studio F fra den 14. mars 1974.

Bandet besto da av gitaristen Ralph Towner, oboisten Paul McCandless som ogsÄ trakterte engelsk horn og perkusjon, sitaristen Collin Walcott som ogsÄ spilte tablas, perkusjon og piano og bassisten Glen Moore. Dette var originalbesetningen av Oregon, et band som etter hvert som flere av medlemmene forlot denne verden, kom ut med flere plater fram til deres seneste innspilling «Lantem» som kom i 2017.

Kvartetten ble startet i 1970, og bare den originale besetningen var mer enn nok til at man ble interessert. Musikalsk spente de over et bredt lerret, fra jazz, folk, indiske ragaer og klassisk inspirert musikk. Towner, McCandless og Moore mÞttes fÞrst i saksofonisten Paul Winters band. De fant en felles interesse i den mer «eksotiske» musikken, og dannet Oregon i 1970. I 1984 omkom Walcott i en trafikkulykke i Tyskland, da bandet var ute pÄ turné, som medfÞrte at bandet tok en pause pÄ tre Är, da perkusjonisten Trilok Gurtu kom med i bandet. Og senere har de spilt som trio med Towner, McCandless og Moore, fÞr trommeslageren og perkusjonisten Mark Walker kom med i bandet i 1996. Og i 2015 kom den italienske bassisten Paolino Dallaporta med som avlÞser for Glen Moore.

Bandet kom med en rekke gode plater, sÊrlig i de fÞrste Ärene, hvor innspillingene «Distant Hills» (1974), «Winter Lights» (1974) og «In Concert (1975) stÄr som mine personlige favoritter.

Dette opptaket fra Bremen i 1974 inneholder ni svÊrt gode eksempler pÄ hvor bandet befant seg pÄ denne tiden. Og sÊrlig synes jeg obospillet til Paul McCandless er storslagent pÄ flere av lÄtene. De fleste lÄtene kjenner vi fra favorittplatene, men i temmelig andre versjoner, noe som sÊrlig gjelder for studioplatene. Jeg har alltid tenkt at det var gitarist Ralph Towner som var den som var lederen for bandet. Men etter Ä ha hÞrt denne innspillingen er jeg rett og slett ikke sikker lenger. For her er alle fire musikerne svÊrt medvirkende til det kreative i kvartetten. Og Ä fÄ denne instrumentsammensetningen i skjÊringspunktet mellom det «eksotiske» og Þstlige, med klare jazzreferanser gjorde dette bandet til en ytterst spennende og original sammensetning, hvor sÊrlig slutten pÄ den fÞrste CDen med «Dark Spirit» og «Ogden Road» pluss Äpningen pÄ andre CDen med «Distant Hill» og avslutningen med «Canyon Song» og «The Silence Of A Candle» stadig gjÞr inntrykk.

Alle de fire musikerne er med pÄ Ä lage et helt sÊregent lydbilde, og gitarspillet til Ralph Towner var kanskje pÄ sin hÞyde i denne perioden. McCandless er en utmerket oboist, som egentlig burde fÄtt flere oboister til Ä trekke mot jazzen, og Wallcott spiller strrÄlende gjennom hele innspillingen bÄde pÄ sitar, tablas og piano («Ogden Road»). Jeg fÞler kanskje at det var Glen Moore som var den med beina mest solid plantet i jazzen av de fire, og hans medvirkning gjÞr at jazzen kommer mer enn godt nok fram i de forskjellige komposisjonene.

Dette opptaket fra Bremen, hvor Peter Schultze igjen dukker opp som produsent, er deilig Ä hÞre igjen for en gammel Oregon-fan. Her fÄr vi til dels nye og fine versjoner pÄ lÄter vi har hÞrt for svÊrt lenge siden, pluss at vi fÄr noen som jeg ikke er helt sikker pÄ om jeg har hÞrt tidligere. Og hele veien er det strÄlende musikk som fremfÞres av fire musikere som var noe av det mest originale innenfor jazzen pÄ 70-tallet.

Jan Granlie

Ralph Towner (g, perc), Paul McCandless (obo, eng.horn, perc), Collin Walcott (sitar, tablas, perc, p), Glen Moore (b)

Skriv et svar