I likhet med de fleste andre av de «store» jazzmusikerne som holdt på på slutten av 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet, kommer det nå, rekandes på ei fjøl, en rekke av deres tidligere bravader fra LP-tiden. Plater som har vært vanskelig å få fatt i via vanlige plateforretninger, men som samlerne har hatt stående på vinyl siden utgivelsesdagene.
Saksofonisten Ornette Coleman er en av de som i den senere tiden har fått sine tidligere utgivelser gjenutgitt. Og de siste to som har ankommet redaksjonen, er hans innspilling fra slutten av 60-tallet (innspilt i Hearst Greek Amphitheatre, på universitetet på Berkley i California i august 1968, og utgitt første gang på LP i 1969), som fikk tittelen «Ornette at 12» (originalt som Impulse! AS-9178) og innspillingen fra 1972, «Crisis» (Impulse! AS-9187).
Grunnen til at «Ornette at 12» fikk akkurat den tittelen, er nok at Ornettes sønn, trommeslageren Ornette Denardo Coleman er med på trommer, og han fylte 12 år det året platen ble innspilt. I tillegg medvirker den adskillig eldre tenorsaksofonisten Dewey Redman og bassisten Charlie Haden på disse fire låtene. Vi får «C.O.D.», «Rainbows», «New York» og «Bells and Chimes». Ornette spiller her fiolin, trompet og altsaksofon, og det litt stakkato spillet og de relativt korte frasene gjør Ornette gjenkjennbar nesten overalt. Haden og Redman bidrar på en fin måte på de fire låtene, men den som imponerer mest, er 12 år gamle Denardo Coleman. Jeg synes faktisk han nesten spiller bedre her enn jeg har hørt han de siste årene av Ornettes liv. Han viser at han har forstått mye av den musikken faren holdt på med, og han føyer seg godt inn i kvartetten gjennom alle fire sporene, også med noen helt godkjente trommesolier.
«Crisis» ble innspilt på New York University den 22. mars 1969 (men kom ikke ut på LP før i 1972). Her er bandet utvidet med pocketrompeteren Don Cherry, som skulle bli følgesvenn til Ornette i mange, mange år. Her gjør de Ornettes «Broken Shadows», «Comme il Faut», Space Jungle» og «Troble in the East» pluss Charlie Hadens udødelige «Song For Ché». Og selv om lydkvaliteten her ikke er like god som på «Ornette at 12», holder den i lange baner.
For den som er ute etter å ha alle godbitene med Ornette Coleman i samlingen, så er det bare å skaffe seg disse to innspillingene, enten som originale LPer, eller på denne enkeltCDen som har samlet begge platene på en disk.
Det er mye fin musikk på de to platene, og særlig faller jeg for Ornettes spill på «Song for Ché» og «Broken Shadows» fra «Crisis».
Jan Granlie
Ornette Coleman (as, vio, tp), Dewey Redman (ts), Don Cherry (pocket-tp), Charlie Haden (b), Ornette Denardo Coleman (dr)
