For mange av de amerikanske jazzmusikerne som kom til Europa, var Sverige i 50-årene den viktigste destinasjonen ved siden av Paris. Derfor var det ingen overraskelse at saksofonisten Stan Getz slo seg ned her i 1958, da han ankom kontinentet. Det var heller ingen overraskelse at det ble Jan Johansson som ble hans viktigste, «lokale» samarbeidspartner, eller at han var med de gangene Getz fikk spillejobber i Danmark. I København ventet den perfekte bassisten for denne konstellasjonen, og da snakker vi ikke om Niels-Henning Ørsted Pedersen, som fremdeles var for ung til å markere seg, men den amerikanske bautaen Oscar Pettiford, som hadde bosatt seg i byen. Han var på det tidspunktet 36 år, og i februar 1960 var han i studio i København og spilte inn seks låter hvor han var den viktigste solisten. Fem av disse åpner denne perlen av en plate, som nettopp er sluppet på det danske selskapet Stunt, hvor pianisten Ole Mathiesen har vært på roteloftet og funnet innspillingene.
Pettiford var en av etterkrigstidens ledende bassister, ikke bare på bass, men også på cello.
De fem sporene, «Sonny Boy» med strålende cellospill av Pettiford, «Willow Weep For Me», «There Will Never Be Another You», «The Nearest Of You» og hans egen «Now See How You Are», hvor han også trakterer celloen, har han med pianisten Bent Axen, bassisten Erik Moseholm og trommeslageren (og postmannen) Finn Frederiksen. Vi får strålende spill, spesielt fra Pettiford og Axen, mens Moseholm og Fredriksen holder skuta på rett kjøl.
Deretter går vi tilbake til den 28. oktober 1959, hvor Pettiford møter tenorsaksofonisten Stan Getz, pianisten Jan Johansson og trommeslageren Joe Harris, og fra Tivoli Garden får vi høre Pettifords «La Verne Walk», Benny Golsons «I Remember Clifford» og Coleman Hawkins’ «Stuffy». På disse opptakene spiller Pettiford utelukkende bass, og spesielt balladen «I Remember Clifford» låter suverent.
Deretter forflytter vi oss til den 22. august 1960, hvor vi får Pettiford og Johansson i en større besetning danske musikere, pluss vokalisten Lee Gaines i Timmons og Henricks «Moanin’ (Art Blakeys kjenningsmelodi). Det blir litt av en overgang fra de foregående finslepne låtene med Getz i storform, og over til skikkelig bass vokal, men det er ytterst sjarmerende. Gaines som har en strålende stemme. Det er for øvrig han som står ansvarlig for teksten på «Take the «A»Train, og han var medlem av The Delta Rhythm Boys da disse reiste over havet til Europa i 50-årene.
Så skifter vi igjen stemning og tid. Datoen er 22. august 1959, og vi får to låter skrevet av vibrafonisten Louis Hjulmand, «Fru Brüel» og «I Succumb To Temptations». Her spiller Hjulmand vibrafon, Jan Johansson, piano og Oscar Pettiford, bass. Dette er muligens de to mest uinteressante låtene på albumet, men gir et godt bilde på Hjulmands fine spill.
Mer Hjulmand følger, denne gang med samme band som foregående, men med trommeslageren William Schiøppfe i tillegg, i Clifford Browns «Dahoud» og Sonny Rollins’ «Oleo». Opptakene er fra Randers Jazzklubb den 22. september 1959, og til å være «amatøropptak» så fungerer dette mer enn bra nok. I «Dahoud» får vi Johansson i fri utfoldelse med flott spill, og det virker som man får et skikkelig push av å ha med Schiøppfe som trommeinnpisker. For her går det unna så det lukter svidd. Litt roligere går det i «Oleo», men også her er det enrgi i førersetet.
Nok et opptak med samme bandet følger, denne gangen i Pettifords egen «Now See How You Are» fra Montmartre den 20. august 1959, og i motsetning til førstetaket av låta fra februar 1960, spiller han her bass og ikke cello. Og jeg må si det er sjarmerende med en eller annen publikumer (?) som kan låta, og som plystrer den i bakgrunnen …
Så rundes denne ytterst interessante utgivelsen av med Jan Johansson solo fra Montmartre den 20. august 1959, hvor han gjør «Ack Värmeland, du sköna», «Emigrantvisan» og «Farfars sång», tre låter vi kjenner fra blant annet «Jazz på svenska», og selv om opptakene ikke er like gode som på studioopptaket vi alle kjenner så godt, så fungerer det fint, selv om låtene her er henholdsvis på kun 1:03, 0:35 og 0:42 minutter.
Det jeg synes er fint med denne samlingen, er i første rekke at man har klart å presentere alle opptakene med gjennomgående, relativt god lyd, noe som slett ikke er tilfelle med mange av de gamle opptakene man nå utgir med avdøde musikere. Og så er det alltid spennende å høre nye opptak med Pettiford, Jan Johansson og Stan Getz, og de tre låtene hvor de spiller sammen er nok mine favoritter på denne samlingen.
Jan Granlie
Oscar Pettiford (b, c), Jan Johansson (p), Stan Getz (ts), Alan Botschinsky (tp), Uffe Karskov (as), Anders Lindskog (ts), Bent Nielsen (bs), Louis Hjulmand (vib), Lars Blach (g), Bent Axen (p), Erik Moseholm (b), Finn Frederiksen (dr), Joe Harris (dr), Jørn Elniff (dr), William Schiøppfe (dr), Lee Gaines (v)
