Den amerikanske pianisten Aaron Parks ser ut til å ha blitt en skikkelig danmarksvenn. I det siste året har han medvirket på flere plater og konserter i landet, bl.a. i et fint samarbeid med saksofonisten Christian Vuust på innspillingen «Storytelling» (se anmeldelse her: https://salt-peanuts.eu/record/christian-vuust-aaron-parks/).
På «Groovements» samarbeider han med danskenes nye NHØP, Thomas Fonnesbæk på bass og trommeslageren Karsten Bagge.
Den som plukker med seg denne innspillingen på grunn av tittelen, og forventer seg et heftig groove fra start til mål, vil nok kanskje bli skuffet. For her er det ikke de heftigste groovene som står i høysetet. Hele veien får vi vakre og lyriske melodier, som beviser at danskene er i ferd med å overta den nordiske arven etter Jan Johansson for alvor.
De fleste låtene er komponert av en av musikerne, men vi får også bidrag fra Cedar Walton («Bolivia»), Bruce Springsteen («I’m On Fire»), en låt som etter hvert er blitt en slags jazzstandard (!), den danske nasjonaldikter Carl Nielsen («Tit er jeg glad») og Schwartz og Dietz («You And The Night And The Music»).
Gjennom hele platen kan man høre at dette er tre musikere som trives i hverandres selskap. Paarks spiller som kom han fra Dalarna eller Hardanger, Fonnesbæk tar arven etter NHØP virkelig på alvor og leverer utsøkt spill hele veien, mens Bagge ligger bak og kompletterer det hele på en strålende måte.
Av de låtene som skiller seg ut i positiv forstand, er Bagges «Alcubierre’s Law» som har mye personlighet og varme, Waltons «Bolivia», hvor bare saksofonen mangler for at vi kunne sammenlignet med Eastern Rebellion, den litt tunge «I’m On Fire», Carl Nielsens «Tit er jeg glad», Fonnesbæks «Forever This Moment» og Bagges friske «A Rabbit’s Tale».
Men som helhet er dette blitt et strålende album i skjæringspunktet mellom det lyriske, nordiske og det amerikanske. Sjekk den ut!
Jan Granlie
Aaron Parks (p), Thomas Fonnesbæk (b), Karsten Bagge (dr)
