Konstellasjonen Peeping Tom er et morsomt prosjekt. Jeg har en mistanke om at det er platedirektør og bassist Joel Grip som er hjernen bak det hele, siden vi kan gjenkjenne flere av musikerne fra tidligere utgivelser på Umlaut Records. Saksofonisten Pierre-Antoine Badaroux fra Grips tid i Paris, bl.a. med det fantastiske Umlaut Big Band, det samme med trommeslageren Antonin Gerbal. Og trompeteren Axel Dörner fra Berlin, som nå er Grips hjemmebase.
Vi får fire musikalske strekk, hvor Dörner står som opphavsmann på den første, «Background Beneath», Peeping Tom for den andre «Four Girls» visstnok med noen strofer fra Boots Mussullis låt med samme navn, mens Dörner igjen står som opphavsmann på «Tatsächlich», mens sistelåta, «Don Byas on I Got Rhythm» er bokført i Badaroux navn. Likevel hadde dette aldri endt opp som det gjør uten akkurat disse fire musikerne. Mesteparten av musikken er uansett kollektivt fremført, og alle musikerne bør nesten stå ansvarlige for «lurvelevenet».
For det er et «lurveleven», men et «lurveleven» vi mer enn gjerne kan låne ører til. De fire kommuniserer nærmest perfekt med hverandre, og vet når noen tar affære og skjærer ut til venstre eller høyre.
Innimellom får vi en slags nybop, som ikke ligger langt unna ting vi har hørt fra for eksempel Bobby Bradford og John Carter. Det er ikke ny musikk, slik mange vil kalle denne typen musikk, men musikk med klare røtter til begynnelsen av 60-tallet.
Og innimellom låter det strålende! Dörner er en flott trompeter med en utømmelig brønn av gode ideer, Badaroux er kanskje en av Frankrikes mest interessante saksofonister per i dag, og Grip har det hele inne. Han har en fin tone i bassen, og følger de andre med stålkontroll. Gerbal er den som legger de siste krydderier på toppen av det hele, og er med på å gjøre dette til et fint album.
Et album man bør bruke litt tid på, men gjør man det, så vil det dukke opp mange fine nyanser og interessante vendinger.
Jan Granlie
Axel Dörner (tp), Pierre-Antoine Badaroux (s), Joel Grip (b), Antonin Gerbal (dr)
