Den danske el.bassisten Peter Danstrup har, opp gjennom årene, utgitt en rekke spennende innspillinger, siden han dukket opp på 70-tallet. De fleste kjenner han kanskje fra flere nyere og eksperimentelle jazzensembler, og han har spilt medmusikere som John Tchicai, Svend Asmussen, Pierre Dørge, samtidig som han har spilt med Link Wray, Mikkel Nordsø ogledet sine egne prosjekter Reptiles, Klökkeblömst og Sacrified.
For 100 år siden ga den irske romanforfatteren James Joyce ut ett av de mest kontroversielle romanene i nyere tid, Ulysses. Nå har Danstrup gitt ut en LP med titler hentet fra en passasje i kapittel 15 «…billige opptrykk av verdens tolv verste bøker». Han har fått med hele 19 musikere i studio, for å gjøre de 12 sporene med et bredt utvalg instrumenter, krydret med intimitet, sarkasme og humor. Sjangere møtes og tenner fantasien på en måte som har blitt et varemerke for den flittige komponisten.
I fjor lanserte han Nowherelands og Absolute Danstrup (anmeldt HER), og med denne trilogien viser Danstrup seg som en av de mest interessante og iøynefallende talentene på den danske musikkscenen.
Nå er jeg en av de mange som har hatt Ulysses stående i hyllene i mange år, uten å ha lest dem. Så kanskje dette opptaket vil hjelpe meg å få tid og lyst til å lese verket. For innspillingen starter spennende.
Jeg får liksom følelsen av at dette er noe Tom Waits eller Captain Beefarth kunne ha gjort, med gospelinspirasjon, sammen med noen store amerikanske gospelsangere og et godt swingband ledet av for eksempel Carla Bley. Men med mye av Waits og Beefarths slentrende tilnærming. Og det er et flott verk Danstrup har skapt. Og helt fra åpningen med «Expel That Run» til avslutningslåten «Songs That Reached Our Heart», er dette en spennende reise inn i Danstrups spennende, og delvis originale, musikalske verden, som er et stykke unna hvordan jeg ser for meg Joyces forfatterskap. For her er det humor, spilleglede, fine og spennende rytmiske sekvenser og jeg ser for meg at musikken har vært vanskelig å lære, på grunn av alle de mange rytmiske endringene. Men hele veien er det spennende musikk, hvor Danstrup stadig får frem nye elementer og instrumenteringer som gjør dette til en stor musikalsk opplevelse.
Vokalistene Nina Baun og Michael Rexen gjør seg gjeldende på en svært positiv måte gjennom hele albumet. Likeledes legger vi merke til Danstrups neste Steve Swallows-aktige el.bass-spill, i tillegg tilen strålende blåseseksjon med Simon Spang-Hanssen, Carolyn Goodwin, Anders Bank og Kasper Tranberg i førersetet. Samtidig legger vi også merke til det utmerkede pianospillet til Marie Louise Nitschky Scmidt på flere av låtene.
Dette er blitt en dejlig plade, som man sier i Danmark. Musikken er variert, spennende og har mye av den galskapen vi husker fra Carla Bleys 90-tallsplater i seg, som Danstrup har plukket det mest interessante ut av, og laget en versjon av James Joyce, som i alle fall vil få meg til å gå løs på Ulysses en gang til (og denne gangen skal jeg lese hele).
Jan Granlie
Nina Baun (v, ouchs), Michael Rexen (v), Marianne Bitran (fl), Anders Banke (ts, bcl), Carolyn Goodwin (as), Simon Spang-Hanssen (ss), Kasper Tranberg (tp), Maj Berit Guassora (tp), Lise Munch (frh), Lis Wessberg (tb), Marie Louise Nitschky Scmidt (p), Bent Clausen (marimba, perc), Per Gade (g), Rasmus Svale (tuba), Eliel Lazo (perc), Rune Lohse (perc), Birger Sulsbrück (perc), Ole Rømer (dr), Thomas Vang (b), Peter Danstrup (b, toy p)
