Den norske vokalisten Eldbjørg Raknes har i mange år vært en viktig person i det norske jazzmiljøet, ikke minst gjennom sitt prosjekt Sjøbygda Kunstnarhus i Selbu i Sør-Trøndelag. I tillegg har hun opp gjennom årene utgitt flere kritikerroste innspillinger i forskjellige konstellasjoner.
Arbeidet med Sjøbygda stoppet opp på grunn av manglende økonomisk støtte, så nå har hun fått tid til å dyrke musikken igjen.
På «You Make Me Feel» har hun gått i samarbeid med den svenske pianisten Oscar Grönberg, som er bosatt i Trondheim, og som vi her i Norge kjenner best fra samarbeidet med saksofonisten Hanna Paulsberg.
På «You Make Me Feel» gjør de to en samling standardlåter, både fra jazz- og popsegmentet, og de gjør dem i sine egne versjoner.
Det starter med «(You Make Me Feel Like) A Natural Woman», og før stillheten igjen senker seg, har vi vært gjennom versjoner av bl.a. «Everythings Happens to Me», «Blame It On My Youth», «When You Wish Upon A Star», «Tea For Two», «River», «Takes Two For a Tango» og «Black Coffee» og Sondheim og Bernsteins fine «Somewhere».
Grönberg spiller vakkert og plettfritt hele veien, og Raknes litt dype stemme gjør seg godt i de fleste av disse låtene. Det eneste jeg har å innvende er at de av og til ligger veldig tett opp til noen av de mest populære, norske jazzvokalistene opp gjennom de siste 30 årene, som Radka Toneff (i samarbeid med Steve Dobrogosz på «Fairytales») og Solveig Slettahjells samarbeid med Morten Qvenild. Jeg prøver å holde disse unna mens jeg lytter på innspillingen, men det er vanskelig å holde dem på stor nok avstand. Og da kommer dessverre Grönberg litt til kort. Å måle seg med Qvenilds kreativitet og Dobrogosz lyriske åre, er det ikke mange som kan gjøre. I tillegg foregår alt på denne platen i et svært tilbakelent og rolig tempo, tett opptil det Slettahjell og Qvenild har gjort.
Men hvis vi klarer å holde disse på avstand, så liker jeg det jeg hører. Raknes har en voksen stemme som gjør seg godt i disse standardlåtene, og jeg synes engelskuttalen hennes også er mye bedre her enn på noen av hennes tidligere plater. Musikken befinner seg et godt stykke unna det musikalske uttrykket Raknes tidligere har operert i, og jeg er usikker på om jeg synes dette er den rette veien for henne å gå. Hun var virkelig på vei mot noe tidligere, hvor musikken lå på et mer improvisert/moderne uttrykk. Her synes jeg dessverre det blir å gå i litt for velkjent landskap.
Jan Granlie
Eldbjørg Raknes (vok), Oscar Grönberg (p)
