Den amerikanske saksofonisten Dave Rempis er, på mange måter, den forlengede arm innenfor Chicago-jazzen, etter at den ene storheten etter den andre har forlatt denne verden de senere årene. Han driver sitt eget plateselskap, Aerophonic, og bestemmer derfor hva han vil utgi av plater, noe som de senere årene har ført til en rekke strålende plater, spesielt fra han selv, sammen med et godt knippe utmerkede musikere med tilhold i USA. Flere av dem er tidligere anmeldt her på salt peanuts*, så det er bare å søke på hans navn i søkefeltet oppe til høyre, så kan du lese våre oppfatninger om de andre platene.
På hans nyeste utgivelse, «Stringers and Struts», møter vi han selv på alt-, tenor- og barytonsaksofon, sammen med gitaristen Jeff Parker, bassisten Ingebrigt Håker Flaten og trommeslageren Jeremy Cunningham, og vi får tre relativt lange komposisjoner innspilt i Elastic Arts i Chicago den 29. august i 2019.
Og de starter nesten uforskammet «dannet» med altsaksofon og gitar i «Cutwater». Men det varer ikke så lenge før Håker Flaten og Cunningham kommer inn og gjør «vei i vellinga». Og derfra og ut er dette et praktfullt album.
Rempis har mye av det samme i seg som forgjengerne David S. Ware og Fred Anderson (selve «gudfaren» til de fleste yngre Chicago-saksofonister). Det er energi så det rekker i hver tone han setter an, og med en nesten overivrig Cunningham bak trommene, som pusher de andre framover med heftig selvtillit og pågåenhet blir dette ytterst hørverdig. Håker Flaten synes jeg nesten blir litt beskjeden i sammenhengen, i forhold til slik vi en vant til å høre han, men han er hele veien på plass med strålende oppbacking.
De tre låtene starter, mer eller mindre, litt på samme måte. De forsøker seg litt fram, før de finner en fellesnevner og lar det «stå til». Men det er hele veien planlagte utløp de varter opp med. Det er Rempis som styrer «skuta», og på denne innspillingen synes jeg han får utmerket «støtte» fra de andre musikerne. I andresporet er det altsaksofon, bass og gitar som åpner med en fin, nesten kammermusikalsk åpning, og vi sitter bare og venter på at Cunningham skal komme inn og «sparke» de andre vekk fra det planlagte og inn i det heftige. Men i «Harmany», får vi ikke en brå overgang. Her smyger Cunningham seg inn, og låten vokser og vokser til å bli en herlig energiutladning. Og det hele swinger nesten infernalsk i altsaksofonspillet over, særlig Håker Flatens bass, og Cunninghams drivende trommespill. Deilig!
Sistelåta, «Caviste» starter litt som de to andre, men denne gangen mer «utforskende» og «nedpå». Rempis har plukket fra barytonsaksofonen, som han får til å låte både som baryton, alt og tenor, over ett fritt og ledig trommespill, som etter hvert legger an et slags riff som Håker Flaten legger seg på, og vi får et deilig groove i bunnen. Og hele veien swinger det utmerket, og vi legger merke til Håker Flatens iherdige forsøk på å «løse opp» låta. Men de andre vil holde på lenger, og det er helt ok for meg. Og vår favorittbassist legger seg tilbake i grooven sammen med de andre. Vi får en fin kontrast i Parkers gitarspill. Og låten utvikler seg til en skikkelig perle, hvor røttene fra Chcagojazzens 60-tall kombineres med mer moderne måter å tolke denne jazzen på, før det hele roes helt ned og de fire føler seg ferdige.
Dette er kanskje blitt den fineste av platene vi har fått fra Dave Rempis på hans eget plateselskap til nå. Han er en strålende saksofonist, som her viderefører arven etter for eksempel Fred Anderson på en strålende måte. Og med utrolig god hjelp av Parker, Håker Flaten og Cunningham, har de laget en usedvanlig deilig innspilling!
Nå kan adventstiden i isolasjon bare komme! Jeg har fått en ny favorittplate som kommer til, enten å glede mine naboer, eller irritere vettet av dem i førjulstiden, da de kanskje heller foretrekker de tradisjonelle julesangene. Men det bryr jeg meg ikke om. Her skal det spilles «Stringers and Struts» til de fire musikerne kommer krypende ut av høgtalerne!
Jan Granlie
Dave Rempis (as, ts, bs), Jeff Parker (g), Ingebrigt Håker Flaten (b), Jeremy Cunningham (dr)
