Bassisten Richard Andersson kommer opprinnelig fra Færøyene, men er bosatt over flere år i Danmark. Her har han vært å høre i en rekke forskjellige konstellasjoner på scener rundt om i landet de senere årene. Men nå har han gått avgårde og gjort en solo bassplate, som på mange måter gjør den til noe helt spesielt.
Andersson har valgt å tolke 10 kunstverk av danske kunstmalere, noe som ikke er spesielt originalt i utgangspunktet. Men forskjellen på Andersson er at han tolker disse bildene som blind! Han skriver i coverteksten til dette praktverket, som kun er ute på vinyl, at da han var 14 år sprang bomben. Da han mistet synet ble han nødt til å forholde seg til verden på en helt ny måte. «En måde hvor jeg gjorde mig afhængig af andre mennesker. Jeg måtte lære at stole på andre menneskers gengivelse af verden. Fortæl mig hvad du ser».
Nå vet ikke jeg hvordan det er å være blind, og ikke kan se noe. En ting er problemet de som aldri har sett har med å kunne tolke fager, former og landskap. Noe annet er det for en person som før har vært seende, og som tidligere kunne få med seg alle synsinntrykkene, og hvor vanskelig det må være å sette seg inn i omverdenen og de visuelle inntrykk man omgir seg med, når man har hatt muligheten til å se tidligere. Og når man velger å tolke ti kunstverk ved å få andre til å videreformidle hva de ser for ham, og så tolke inntrykkene kunstnerisk, er ha vært en stor utfordring.
Men Andersson har tatt utfordringen, og tolker ti danske kunstverk utfra hvilke visuelle inntrykk han måtte ha fått av de som har visualisert kunstverkene verbalt til ham.
Og han starter med Peter Hansens bide «Legende børn, Enghave Plads» fra 1908, som er synstolket av skuespilleren, og synstolkeren Laura Komis Wang. Og herfra til han avslutter med Jems Søndergaards bilde «Mennesker på vejen» fra 1940-41, får vi en vakker reise i Anderssons «underbevissthet» og hva han har fått ut av de historiene han har fått høre om verkene.
I disse korona-tider er det flere bassister som har laget soloinnspillinger. Men det er ikke så mange av de jeg har hørt, som er så varierte, vakre, inngående og spennende som «U-synlig». Andersson viser seg, på mange måter, fra en litt annerledes måte enn vi har hørt ham tidligere i samspill med andre musikere som har «styrt» musikken, og på mange måter lagt melodiene og akkordrekkene til rette for Andersson.
Måten han spiller på her, kan på mange måter knyttes opp til den amerikanske bassisten Charlie Hadens måte å spille på. Selv om Andersson har sin helt egne «stil», er Haden den nærmeste jeg kommer om man absolutt skal sammenligne med noen.
Han spiller litt tungt på bassen, og hans improvisasjoner rundt kunstverkene er strålende. Han lager melodier/improvisasjoner som står seg mer enn godt nok uten hjelp av bildene. Men opplevelsen av musikken blir litt annerledes når man har de manipulerte bildene, trykt i sort og sølv, og som tidvis er utsnitt av kunstverkene. I tillegg er synstolkningene med som tekst til hver improvisasjon i det kunstferdige og fine coveret. Disse tolkningene av kunstverkene er gjort både av profesjonelle og «vanlige» museumsbesøkende, som har skrevet brev til Andersson og forklart sine meninger om bildene.
Dette r blitt en strålende soloplate fra en bassist som her viser seg fram på en helt annen måte enn tidligere. Spillet hans er kreativt og spennende, og selv om vi ikke spiller platen ved å studere kunstverkene og lese tolkningene, er dette blitt en nydelig bass-plate mange bør få opp øynene på vid gap for Richard Andersson. Ingen «overdubs», ingen elektronikk, kun nydelig bass-spill!
Ett sterkt prosjekt som virkelig går inn på en.
Jan Granlie
Richard Andersson (b, v)
