Saksofonisten Rodrigo Amado er nok et relativt ukjent navn for oss nordboere. Så først litt forbrukerveiledning: Han er født i Lisboa, Portugal i 1964, og begynte å spille saksofon da han var 17 år, som rekonvalesens etter en ulykke. Han studerte ved Hot Club Music School i hjembyen med to av byens ledende saksofonister, Carlos Martins og Jorge Reis. Temmelig raskt ble han engasjert i en rekke forskjellige, lokale rockeband, samt electronica-bandet Vitriol. De seneste årene har han markert seg som en av Portugals sterkste saksofonstemmer, og har gjort flere eminente plater de senere årene, både med lokale musikere og utlendinger.
Han lovte for en stund siden å sende salt peanuts* sin seneste innspilling med Peter Evans, men da pakken ankom inneholdt den like godt tre innspillinger.
Den første er med hans lokale Wire Quartet, bestående av han selv på tenorsaksofon, gitaristen Manuel Mota, bassisten Hernani Faustino og trommeslageren Gabriel Ferrandini. Platen har han kort og godt kalt «Wire Quartet (Clean Feed CF297CD) og inneholder tre fritt improviserte låter hvor jeg synes spesielt Amado og gitarist Mota får vist seg godt fram. Men det er et sammensveiset kollektiv vi her hører. Amados tenorsaksofontone er sterk og vital. Hans improvisasjoner fungerer perfekt sammen med de andre musikerne, spesielt synes jeg kommunikasjonen mellom han og Mota er fremragende. Trommeslager Ferrandini markerer seg også sterkt med fine, kreative innspill. Av og til savner jeg noen skikkelige fraspark fra bassist Faustino, men har er der hele tiden, og holder styringen på de tre andre. En fin fritt improvisert innspilling, som virker mye mer planlagt enn den i virkeligheten er.
Rodrigo Amado Motion Trio består av cellisten Miguel Mera og trommeslageren Gabriel Ferrandini i tillegg til Amada på tenorsaksofon. På «The Freedom Principle» (NOBUSINESS NBCD 67) har de fått med seg den amerikanske trompeteren Peter Evens i tre fritt improviserte låter. Evans kjenner vi best fra bandet Mostly Other People Do The Killings (MOPDTK) mange friske utspill både på konserter og på plater de senere årene. I tillegg har han både fremført Brandenburg-konserten på piccolotrompet, og spilt med den yngre garde av amerikanske musikere som Mary Halvorson, Fred Frith, Nate Wooley, Okkyung Lee, Briggan Kraus, Chris Speed og en rekke andre.
Musikken som fremføres på «The Freedom Principle» ligger i samme landskap som Wire Quartet, men den får en litt annen dimensjon over seg med Peter Evans trompetspill. Rodrigo Amado fører an med sin fyldige tenorsaksofontone, og de andre, mer eller mindre henger seg på hans ideer og innspill. Og dette blir det også stor musikk ut av. Evans er en mester i å tilpasse seg, og komme med de rette innspillene der han skal, selv om han kanskje er mer aktiv og frampå når han spiller i egne sammenhenger eller sammen med MOPDTK.
All musikken er komponsert der og da av de fire musikerne, men det er ingen tvil om at det er Amado som er den ledende i dette selskapet. Miras cello fungerer også perfekt i denne «comboen», og Ferrandini fremviser nok engang en stor evne til å lytte på hvilke vei de andre musikerne er på vei. En fin og moderne kvartettplate fra et ytterst interessant lag.
Enda en plate med Rodrigo Amado Motion Trio feat. Peter Evans er ankommet redaksjonen. Denne gangen i et liveopptak fra Teatro Maria Matos i Lisboa den 16. mars i fjor, og utgitt på vinyl på selskapet NOBUSINESS (NBLP75).
Selv om studioinnspillingen er gjort to dager etter denne liveinnspillingen, virker det som om Peter Evans er mye mer på plass her, enn på den forrige. Allerede fra første tone er han framme på tuppa, og setter en sterk standard for utviklingen. I liveopptaket er heller ikke Amados tone like sterk og fyldig, etter min mening.
Men platen beviser at dette nok er et band som trives best i klubb- og konsertsituasjonen. Gjennomgåendsparker» alle fire adskillig med fra her. To låter, en på hver side av vinylen, og alt fritt improvisert.
Det kan godt hende at det er noen som rynker litt på nesen når all musikken er fritt improvisert, men det er det ingen grunn til. Alle disse fire musikerne har full kontroll på hverandre, og mye av musikken virker nesten komponert.
Tre fine plater fra en ytterst interessant musiker fra et relativt ukjent jazzland for oss her oppe i nord. Men en musiker og musikalske konstellasjoner som man bør få med seg! Mye 60-talls energi og følelser, og innimellom tøffere enn toget!
Jan Granlie
«WIRE QUARTET»: Rodrigo Amado (ts), Manuel Mota (g), Hernani Faustino (b), Gabriel Ferrandini (dr)
«THE FREEDOM PRINCIPLE»: Rodrigo Amado (ts), Peter Evans (tp), Miguel Mira (c), Gabriel Ferrandini (dr)
«LIVE IN LISBON»: Rodrigo Amado (ts), Peter Evans (tp), Miguel Mira (c), Gabriel Ferrandini (dr)
