«Vox Humana» – the human voice – as well as one of the voices on organs from the baroque age and the title of the album of the Norwegian duo of vocalist Ruth Wilhelmine Meyer and organist Nils Henrik Asheim celebrates the human voice in all forms and manifestations. Sacred, religious and secular voices, old and traditional and genre-binding and unorthodox voices, meditative and noisy ones. Meyer and Asheim embrace all these voices with a shared vision about the spiritual, healing and pacifying powers of the human voice.
Both Meyer and Asheim are composers and improvisers who tend to experiment and search for new options to expand their aesthetics. Meyer has learnt traditional vocal techniques from regions such as Canada, Tuva, southern Iraq and Armenia and has collaborated with author Jon Fosse and pianist Helge Lien. The classically-trained Asheim has collaborated before with innovative improvisers as noise meister Lasse Marhaug, reeds player Frode Gjerstad and drummer Paal Nilssen-Love; he plays in the Stavanger-based Kitchen Orchestra and interpreter of compositions by Edvard Grieg, Frederic Chopin and many others.
«Vox Humana» was recorded in August 2018 in the medieval, St. Bartholomew Church in Pasłek, Poland, east of Gdansk, that was built on the 14 century. There Asheim played and improvised on Andreas Hildebrandt baroque organ from 1719 that was restored in 2013 by Christian Wegscheider and chosen for its unique richness of tonal qualities, while Meyer used her broad range of vocal techniques in the high, rectangular space of the church. The program covers meditative, sacred old song from Armenia, requiem from Corsica and Danish and Norwegian hymns and folk songs. Meyer and Asheim keep experimenting and their adaption of the Norwegian folk song «Tvo Duvor» (Two Doves) that offers a playful vocal and organ interplay that mimic bird calls.
Meyer and Asheim know how to use the sonic range of the refined organ and the unique architecture of the church to create a vivid and dramatic tension on «Vox Organi», Their version of a traditional melody for Telemark, matched with a text by the Norwegian hymn writer Elias Blix from 1891, on «Syng i stille morgonstunder» shines with a compelling sense of innocence. And both are not shy of experimenting even further on “De profundis”, the most radical piece here, blending overtone, throat-based technique inspired from vocal tradition in Tuva, Siberia, and intense, industrial organ drone.
Eyal Hareuveni
……….
Den norske pianist og organist Nils Henrik Asheim blev nylig tildelt Nordisk Råds Musikpris 2018 for sit værk MUOHTA for kor og strygeorkester. Han vanker også indenfor den fri improvisation, og har nu, sammen med den blændende, norske multivokalist Ruth Wilhelmine Meyer, udforsket fri potentialer i folketonens melodier til traditionens salmer. Til formålet valgte han at bruge det unikke Hildebrandt-orglet i St. Barttolomeus-kirken i Paslek, Polen.
Meyer behersker vokalteknikker fra områder som Færøerne, Canada, Korsika, Armenien, Irak og Tuva (strubesang). I gruppen AKKU har hun med jazztubaisten Lars Andreas Haug og kvedaren Elfi Sverdrup indspillet frie versioner af etnisk musik fra Bali og Nordkalotten (NorCD 2001 og 2010). Med pianisten Helge Lien har hun gestaltet Ibsens kvindefigurer i ordløse improvisationer (MEMNON, 2012). Med KLANGBIOTOPER (Ozella 2017) turnerede hun med bl.a. danske Anders Banke på saxofon. Hun har også samarbejdet med andre danske som Marilyn Mazur, Helen Davies Mikkelborg og Birgit Løkke. Desuden er Meyer medlem af det polske World Orchestra.
VOX HUMANA (”den menneskelige stemme”) er det betagende resultat af duosamarbejdet mellem Meyer og Asheim. Samspillet står som en ubesværet, dyb selvfølgelighed. Folketonerne tolkes frit, vekselvis mellem forud skabte og spontane improvisationer, som en mystisk helhed. Orgeltonerne bevæger sig i underfundige krydslinjer med Meyers vidtrækkende toneomfang. Tonale og mikrotonale figurer og forskydende orgellinjer – fra det tyst funderende til det kraftfuldt ekstatiske, fra dystert skæve akkorder til lysende hymniske spektre – formidler ømhed, styrke og en voldsomhed, som samler og omfavner. Protest og pietà. Den menneskelige stemme og mystikken, som forener os som mennesker – human beings.
Gennem CDens 11 spor veksles mellem ordløse numre (7) og tekstlige (4). «Tvo duvor» er en norsk folketone, båret af Asheims dybe orgelbardun, som går over i bredspektrede harmonier, hvor Meyer i diskante svæv flænser luften og erobrer rummet med svimlende frit fuglesprog. Miserere stammer fra et korsikansk rekviem. Orglet sætter korte spredte akkorder som tager karakter af en skævmetrisk march, sorgtung, mens lange vokale toner går ned i kroppen og forener en insisterende klagesang med en protesterende modstandskraft.
Den største høgtid har tysk melodi fra 1500-tallet; den nynnes stille under dybe orgelvibrationer og -disharmonier, og stemmen slår over i heftigt savbladsvibrato. Mystikkens sprog. Farvel farvel er en lys folketone fra Lofoten, hvori Asheims leg med skalaen går over i et drama med Meyers strube-rall-growl-og-split-toner og vitalt orgelbrus. CDens mesterstykke er duoens egen De Profundis, et nærmest apokalyptisk værk i en slags ur-musikalsk stil; spontant fremskabt i studiet. Orglet rumler i dybet og stemmen ”taler sort”; der fornemmes vagtsom uro, strubesangen gror i kraft, orglets klangflader tætner mod intense hymniske klange, mens sireneagtige vokaltoner stiger op til en usigelig smuk musikalsk forløsning.
Efter dette følger pladens sidste spor, som en slags ny begyndelse på melodiens genkomst fra dybet, gennem en tøvende, langsom fremkomst af korte, adskilte toner til den kendte tyske folketonemelodi til Velt alle dine veie. Asheim lægger uortodokse korte figurer i sekundvis forskydning efter Meyers melodidannelse, og virkningen er hypnotiserende.
Vox Humana-duoen fremstår som en original og totalt samstemt enhed i ny nordisk improvisationsmusik. Personligt og dybt bevægende, som vi kan li’, samt åndfuldt og foruroligende, som vi trænger – til enhver tid.
Bjarne Søltoft
Ruth Wilhelmine Meyer (v), Nils Henrik Asheim (org)
