Pedro Costa i Clean Feed har sendt oss enda en bunke med CDer (den mannen utgir jo flere CDer enn Paal Nilssen-Love gjør i løpet av året). Denne gangen er det en kvartett vi ikke kjenner noe særlig til fra før, men Scott Clark er en time-keeper av de store. Han kommer fra Virginia, og er en aktiv herre, som ved siden av musiseringen, også driver som danselærer, organisator, og han er historiker.
Han har flere prosjekter gående, som alle disse relativt unge musikerne, og jobber med vokalisten Natalie Prass, gitaristen Matthew E. White, duoen Scuo (med gitaristen Scott Burton), Glows In The Dark og Brian Jones Percussion Ensemble, ved siden av denne kvartetten.
I bandet har han med seg bassisten Cameron Ralston, saksofonisten Jason Scott og trompeteren Bob Miller, i tillegg til at gjestene JC Kuhl (bassklarinett) og Bryan Hooten (trombone) er med på åpnigssporet, den drivende «Broken Treaties».
Den går over i den balladelignende «Wounded Knee», som han har laget sammen med bassist Ralston, og er en typisk «indianerlåt», som godt kunne vært gjort av Jim Pepper. På denne låta er det bassen som leder an, mens blåserne ligger på en lang tone gjennom hele låta, og Clark holder seg til enkel perkusjon. En ytterst effektiv og fin låt, hvor Ralston virkelig får vist seg fram.
Den går over i «Little Crow’s War», som følger godt opp den forrige. Vi får en fin låt hvor blåserne fører an med tostemt, gjennomgående melodi, mens Clark øker intensiteten i trommene, som kan høres ut som indianertrommer.
Og slik fortsetter det. Vi får den heftige «Gig Horn» som swinger heftig, som var det salige Ornette Coleman som satte an tonen. Det går over i noen frie passasjer, som er spennende, før de igjen er inne i et ensemblespill som ligger tett opptil hva Atomic holder på med (dog uten Håvard Wiks strålende pianospill).
Neste låt ut er «Sand Creek», og det er klart at Clark har et nært forhold til den amerikanske indianerkulturen. Her åpner det med fint trompetspill fra Bob Miller, før de andre kommer smygende inn, før de tar mer og mer over i et solid frijazzforløp, mens Miller hele tiden beholder roen og fortsetter med melodilinjen. Spennende og interessant.
Så rundes det hele av, med nok en Jim Pepper-aktig låt. Trommene er som tatt ut av en kvalitetswesternfilm, og resten av bandet spiller strålende.
I det hele tatt er dette blitt en overraskende fin plate, med musikere jeg ikke kjente fra før, og en plate jeg mer enn gjerne anbefaler til alle venner av Jim Pepper og andre med sans for den amerikanske urbefolkningens musikk.
Jan Granlie
Cameron Ralston (b), Jason Scott (s), Bob Miller (tp), Scott Clark (dr), JC Kuhl (bcl), Bryan Hooten (tb)
