
Pedro Costa i Clean Feed har sendt oss enda en bunke med CDer (den mannen utgir jo flere CDer enn Paal Nilssen-Love gjÞr i lÞpet av Äret). Denne gangen er det en kvartett vi ikke kjenner noe sÊrlig til fra fÞr, men Scott Clark er en time-keeper av de store. Han kommer fra Virginia, og er en aktiv herre, som ved siden av musiseringen, ogsÄ driver som danselÊrer, organisator, og han er historiker.
Han har flere prosjekter gÄende, som alle disse relativt unge musikerne, og jobber med vokalisten Natalie Prass, gitaristen Matthew E. White, duoen Scuo (med gitaristen Scott Burton), Glows In The Dark og Brian Jones Percussion Ensemble, ved siden av denne kvartetten.
I bandet har han med seg bassisten Cameron Ralston, saksofonisten Jason Scott og trompeteren Bob Miller, i tillegg til at gjestene JC Kuhl (bassklarinett) og Bryan Hooten (trombone) er med pÄ Äpnigssporet, den drivende «Broken Treaties».
Den gÄr over i den balladelignende «Wounded Knee», som han har laget sammen med bassist Ralston, og er en typisk «indianerlÄt», som godt kunne vÊrt gjort av Jim Pepper. PÄ denne lÄta er det bassen som leder an, mens blÄserne ligger pÄ en lang tone gjennom hele lÄta, og Clark holder seg til enkel perkusjon. En ytterst effektiv og fin lÄt, hvor Ralston virkelig fÄr vist seg fram.
Den gĂ„r over i «Little Crowâs War», som fĂžlger godt opp den forrige. Vi fĂ„r en fin lĂ„t hvor blĂ„serne fĂžrer an med tostemt, gjennomgĂ„ende melodi, mens Clark Ăžker intensiteten i trommene, som kan hĂžres ut som indianertrommer.
Og slik fortsetter det. Vi fÄr den heftige «Gig Horn» som swinger heftig, som var det salige Ornette Coleman som satte an tonen. Det gÄr over i noen frie passasjer, som er spennende, fÞr de igjen er inne i et ensemblespill som ligger tett opptil hva Atomic holder pÄ med (dog uten HÄvard Wiks strÄlende pianospill).
Neste lÄt ut er «Sand Creek», og det er klart at Clark har et nÊrt forhold til den amerikanske indianerkulturen. Her Äpner det med fint trompetspill fra Bob Miller, fÞr de andre kommer smygende inn, fÞr de tar mer og mer over i et solid frijazzforlÞp, mens Miller hele tiden beholder roen og fortsetter med melodilinjen. Spennende og interessant.
SÄ rundes det hele av, med nok en Jim Pepper-aktig lÄt. Trommene er som tatt ut av en kvalitetswesternfilm, og resten av bandet spiller strÄlende.
I det hele tatt er dette blitt en overraskende fin plate, med musikere jeg ikke kjente fra fĂžr, og en plate jeg mer enn gjerne anbefaler til alle venner av Jim Pepper og andre med sans for den amerikanske urbefolkningens musikk.
Jan Granlie
Cameron Ralston (b), Jason Scott (s), Bob Miller (tp), Scott Clark (dr), JC Kuhl (bcl), Bryan Hooten (tb)