Duoen Seeded Plain består av Jay Kreimer og Bryan Day, og innspillingen er gjort i Baroda, Hydrabad og i Bangalore i India i oktober 2022.
Jay Kreimer er lydkunstner, skulptør og oppfinner av musikkinstrumenter. Han har turnert bredt med sine originale instrumenter, og spilt over hele Europa, Nord-Amerika og i Beijing. Våren 2019 turnerte han i Mexico, og spilte i trioen Albert/Day/Kreimer. I 2011 var han finalist i den internasjonale Guthman-konkurransen om oppfinnelser av musikkinstrumenter ved Georgia Tech. Han er sertifisert til å undervise i Deep Listening og hadde en lang tilknytning til grunnleggeren, Pauline Oliveros. Han har ledet workshops for oppfinnelser av musikkinstrumenter i Cork Irland, Chicago, Crestone Colorado, San Francisco, og i år på Museum of Antique Toys i Mexico City. I 2013-2014 var han Fulbright Senior Research Scholar, og laget et videodokument om messing- og trommebryllupsbandene i Gujarat og Rajasthan, India.
Bryan Day omtales som en sonisk eventyrer, maler og oppfinner av nysgjerrige ting basert i East Bay. Ved å bruke renset elektronikk, gjenbrukte mekaniske komponenter og forsterkede materialer som du kanskje finner i garasjen eller på kontoret til din gamle onkel, omformer han dem til konstruktivistiske lydskulpturer. Day har opptrådt, undervist i workshops og bygget lydinstallasjoner over hele Europa, Asia og Amerika. Han bruker dagene på å designe, bygge og fikse utstillinger på Exploratorium og Children’s Creativity Museum i San Francisco. Han har spilt på en rekke festivaler, og han har over 40 solo- og ensembleutgivelser bak seg.
Siden 1997 har han drevet plateselskapet Public Eyesore og søsterselskapet Eh?. Gjennom Public Eyesore og Eh? har han produsert og gitt ut over 250 album med improvisert og eksperimentell musikk med artister fra hele verden og organisert en rekke turneer for amerikanske artister i Japan.
På deres nye innspilling Badminton, the Volleys, møter vi de to på tre eksperimentelle låter, pluss sistesporet, «Hyderabad Two» hvor de har med vokalisten Trishant Shetty på ordløs vokal.
Og selv om dette er musikk vi til daglig ikke hører så mye til, så er det fascinerende lyder og improvisasjoner de to (tre) skaper i de fire improvisasjonene. Hvem som spiller hva er ikke godt å si, men kommunikasjonen mellom hjemmelagd perkusjon, strengeinstrumenter og annet «skrap» viser at det er ikke dyre instrumenter som skal til for å lage spennende musikk.
De fire improvisasjonene kan lyttes til, om man går inn på lenkene under, og selv om dette er musikk som går inn under betegnelsen støy, er det hele veien system i støyen som gjør dette til en spennende, musikalsk reise. Det hadde vært spennende å være «flue på veggen» når disse musikerne skrider til verket med sine egenproduserte instrumenter, og å høre dem på konsert ville vært en opplevelse.
Jeg føler musikken ligger litt i det landskapet man gjerne forbinder med gamle Curlew og andre ensembler man hørte tidligere i støymusikkens barndom. Og jeg føler også at den ligger i et landskap hvor vi blant annet finner den norske støykunstneren Lasse Marhaug.
Det er system i galskapen gjennom alle de fire improvisasjonene, men selv om tre av låtene/strekkene har indiske titler, er det ikke mye som tyder på mye indisk inspirasjon. Og de to (tre) musikerne klarer faktisk å lage musikk det er spennende å lytte til, kun ved hjelp av hjemmelagde instrumenter hentet fra «skraphaugen», pluss den ordløse vokalen i den siste låta.
Jeg vet ikke hvor mange som oppfatter volleyene i badminton på denne måten, men uansett er det et fascinerende og spennende møte!
Jan Granlie
Jay Kreimer (homemade instruments), Bryan Day (homemade instruments), Trishant Shetty (vocals)
