Den danske vokalisten Signe Juhl er et av de nyeste funnene på den danske vokalhimmelen. Og sammen med Nikolai Bentzon Trio, med Bentzon på piano, amerikanske Reuben Rogers på bass og Espen Laub von Lillenskjold på trommer, fikk de innpass på Jazzhus Montmartre den 12. og 13. juni i fjor, for å levere fra sitt overflødighetshorn av standarder.
Det åpner med en streit versjon av «When You’re Smiling», og jeg blir litt skeptisk, siden låta ble framført slik den er blitt gjort tusenvis av ganger før.
Men jeg skifter fort mening. Deres versjon av «I Don’t Mean A Thing» fremføres i den seieste versjonen jeg har haørt, og fungerer strålende. Så kommer up-tempolåta «Diana», og jeg blir igjen litt skeptisk. Ikke over trioen og Nikolai Bentzon, som er en mester innenfor standardsettlista, men av Juhl.
Hun legger seg tett opp til sine forbilder, Ella Fitzgerald og Dina Washington, men der er nivået skyhøyt i forhold til Juhl. Det er som om stemmen ikke helt holder når det går litt fort i svingene.
Men når hun holder seg i mid-tempo, eller på balladenivået, så fungerer hun svært bra.
Bentzon har også tatt med seg noen av sine låter, blant annet balladen «You Will Always Hold My Heart». Og her fungerer Juhl mye bedre. I tillegg får vi en fin bass-solo fra Rogers.
Bentzon har også gjort «Night Piece», som swinger upåklagelig og fint, men det er Bentzons pianospill og Rogers bass-spill som imponerer mest. Stemmen til Juhl blir her litt slepen, noe som ikke passer helt inn i komposisjonen etter min smak.
Deretter får vi «Please Don’t Talk About Me When I’m Gone», som er ei utrolig vakker låt, og som fungerer godt i Juhls fremførelse, helt til tempoet økes. Da blir det litt vanskelig å høre hva hun synger, Carl Nielsens «Underlige aftenlufte», som jeg antar er en låt som alle dansker kjenner, men også her får jeg problemer med å høre teksten skikkelig, Bentzons «Kisses francaises» som swinger upåklagelig, og en fin versjon av «You’ve Changed», før de avslutter med «I Cover The Waterfront».
Jeg er overbevist om st de to kveldene på fine Jazzhus Montmartre har vært to hyggelige kvelder for publikum. Det er mulig det er ørene mine det er noe galt med, men i produsksjonen synes jeg Juhl låter såpass slepent at jeg innimellom har problemer med å få med meg hva hun synger. Men trioen spiller upåklagelig, og samarbeidet mellom Rogers og Bentzon fungerer hele veien glimrende.
Jan Granlie
Signe Juhl (v), Nikolaj Bentzon (p), Reuben Rogers (b), Espen Laub von Lillienskjold (dr)
