
Den danske vokalisten Signe Juhl er et av de nyeste funnene pÄ den danske vokalhimmelen. Og sammen med Nikolai Bentzon Trio, med Bentzon pÄ piano, amerikanske Reuben Rogers pÄ bass og Espen Laub von Lillenskjold pÄ trommer, fikk de innpass pÄ Jazzhus Montmartre den 12. og 13. juni i fjor, for Ä levere fra sitt overflÞdighetshorn av standarder.
Det Ă„pner med en streit versjon av «When Youâre Smiling», og jeg blir litt skeptisk, siden lĂ„ta ble framfĂžrt slik den er blitt gjort tusenvis av ganger fĂžr.
Men jeg skifter fort mening. Deres versjon av «I Donât Mean A Thing» fremfĂžres i den seieste versjonen jeg har haĂžrt, og fungerer strĂ„lende. SĂ„ kommer up-tempolĂ„ta «Diana», og jeg blir igjen litt skeptisk. Ikke over trioen og Nikolai Bentzon, som er en mester innenfor standardsettlista, men av Juhl.
Hun legger seg tett opp til sine forbilder, Ella Fitzgerald og Dina Washington, men der er nivÄet skyhÞyt i forhold til Juhl. Det er som om stemmen ikke helt holder nÄr det gÄr litt fort i svingene.
Men nÄr hun holder seg i mid-tempo, eller pÄ balladenivÄet, sÄ fungerer hun svÊrt bra.
Bentzon har ogsÄ tatt med seg noen av sine lÄter, blant annet balladen «You Will Always Hold My Heart». Og her fungerer Juhl mye bedre. I tillegg fÄr vi en fin bass-solo fra Rogers.
Bentzon har ogsÄ gjort «Night Piece», som swinger upÄklagelig og fint, men det er Bentzons pianospill og Rogers bass-spill som imponerer mest. Stemmen til Juhl blir her litt slepen, noe som ikke passer helt inn i komposisjonen etter min smak.
Deretter fĂ„r vi «Please Donât Talk About Me When Iâm Gone», som er ei utrolig vakker lĂ„t, og som fungerer godt i Juhls fremfĂžrelse, helt til tempoet Ăžkes. Da blir det litt vanskelig Ă„ hĂžre hva hun synger, Carl Nielsens «Underlige aftenlufte», som jeg antar er en lĂ„t som alle dansker kjenner, men ogsĂ„ her fĂ„r jeg problemer med Ă„ hĂžre teksten skikkelig, Bentzons «Kisses francaises» som swinger upĂ„klagelig, og en fin versjon av «Youâve Changed», fĂžr de avslutter med «I Cover The Waterfront».
Jeg er overbevist om st de to kveldene pÄ fine Jazzhus Montmartre har vÊrt to hyggelige kvelder for publikum. Det er mulig det er Þrene mine det er noe galt med, men i produsksjonen synes jeg Juhl lÄter sÄpass slepent at jeg innimellom har problemer med Ä fÄ med meg hva hun synger. Men trioen spiller upÄklagelig, og samarbeidet mellom Rogers og Bentzon fungerer hele veien glimrende.
Jan Granlie
Signe Juhl (v), Nikolaj Bentzon (p), Reuben Rogers (b), Espen Laub von Lillienskjold (dr)