Enda et dyktig, svensk band har sett lyset, eller solen, for å bruke bandnavnet. Her møter vi årets «Jazzkanna»-vinner Elin Forkelid (tidligere Larsson) på saksofoner, David Stackenäs på gitar, Maurtiz Agnas på bass og Anna Lund på trommer, fire musikere hvor tre er relativt unge, mens Stackenäs er den med den lange rutinen.
Vi får seks komposisjoner, fire gjort av Stackenäs og to av Folkelid, og musikken befinner seg i et moderne jazzlandskap, hvor Stackenäs komposisjoner i stor grad baserer seg på gitaren som førende instrument, og Forkelid mer mot saksofonen og ensemblet.
Og de to skriver fine melodier. Åpningssporet og tittelsporet, «Unaccustomed Soil» av Stockenäs er mer komplekst i sin form enn andresporet «Our Mobile Home», som han også står ansvarlig for. Men her møter vi Forkelids sopransaksofon som det førende instrumentet. Jeg vet ikke hvorfor jeg tenker på norske Hanna Paulsberg hver gang jeg hører Forkelid, men det kan ha noe med lyden i saksofonen og tilnærmingen som ligner. Og jeg har en mistanke om at begge har et nært forhold til Wayne Shorter, som også tidvis farger deres spill. Forkelid er en kraftfull musiker som har mange gode ideer i spillet sitt, som kommer godt fram på denne låta. Det er «fullt trøkk» i fraseringen og hun leverer mer enn godt nok i denne låta. Og selv om den ikke er like «fri» som åpningssporet kan tyde på å være, så fungerer dette perfekt. Og Stackenäs’ solo har lyd som en rockegitarist, men med jazzen godt innenfor skjortekraven, kanskje litt i arven etter John Abercrombie, men hele veien med Stackenäs egen personlighet. Her bidrar også Agnas og Lund på en fremragende måte, med tett og fint spill.
Deretter følger Forkelids «Aura», en følsom ballade, finner raskt sin plass i helheten, og er med på å gjøre platen variert og fin. Her får vi en utmerkede bass-solo av Agnas i landskapet til Charlie Haden, mens Stackenäs nærmer seg Pat Metheny i «kompet», før Forkelid kommer inn med nydelig spill. Og bak det hele styrer Lund det hele med løs og fin stikkeføring. Låten bygger seg fint opp, og er en av platas, etter min mening, ledende låter.
Så følger Stackenäs fine «Here Comes», som swinger upåklagelig, med solid komp under de to solistene, og med fint spill over hele linja, før vi får Forkelids «Gotta Get Out», en tøff og røff låt hvor kompet er temmelig rocka under Forkelids og Stackenäs rubatospill – en kombinasjon som fungerer svært godt. Her får vi oppleve «råtassen» Forkelid i fri utfoldelse, og hun beviser hvor tøff hun kan være i sitt spill. Her bidrar også Stackenäs til at spillet blir rått og tøft, og vi får han slik vi husker han fra noen år tilbake da han ofte opererte sammen med den norske SOFA-gjengen, Ingar Zach og Ivar Grydeland.
De avslutter denne seansen med Stackenäs låt «Valparaiso». Her starter det med vakker akustisk gitar i den spanske avdelingen, før Forkelid kommer inn og legger seg vakkert på topp, mens Agnas og Lund rår grunnen med deilig kompspill. Dette er blitt en enkel og vakker avslutning, som gjør at man får lyst til å høre mer fra denne, svenske kvartetten. For det er en ytterst fin plate de har laget med bandet Sol Sol.
Jan Granlie
Elin Forkelid (ss, ts), David Stackenäs (g), Mauritz Agnas (b), Anna Lund (dr)
