Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

SOL SOL

«Unaccustomed Soil»
SIGNAL AND SOUND RECORDS S.A.S006

Enda et dyktig, svensk band har sett lyset, eller solen, for Ä bruke bandnavnet. Her mÞter vi Ärets «Jazzkanna»-vinner Elin Forkelid (tidligere Larsson) pÄ saksofoner, David StackenÀs pÄ gitar, Maurtiz Agnas pÄ bass og Anna Lund pÄ trommer, fire musikere hvor tre er relativt unge, mens StackenÀs er den med den lange rutinen.

Vi fÄr seks komposisjoner, fire gjort av StackenÀs og to av Folkelid, og musikken befinner seg i et moderne jazzlandskap, hvor StackenÀs komposisjoner i stor grad baserer seg pÄ gitaren som fÞrende instrument, og Forkelid mer mot saksofonen og ensemblet.

Og de to skriver fine melodier. Åpningssporet og tittelsporet, «Unaccustomed Soil» av StockenĂ€s er mer komplekst i sin form enn andresporet «Our Mobile Home», som han ogsĂ„ stĂ„r ansvarlig for. Men her mĂžter vi Forkelids sopransaksofon som det fĂžrende instrumentet. Jeg vet ikke hvorfor jeg tenker pĂ„ norske Hanna Paulsberg hver gang jeg hĂžrer Forkelid, men det kan ha noe med lyden i saksofonen og tilnĂŠrmingen som ligner. Og jeg har en mistanke om at begge har et nĂŠrt forhold til Wayne Shorter, som ogsĂ„ tidvis farger deres spill. Forkelid er en kraftfull musiker som har mange gode ideer i spillet sitt, som kommer godt fram pĂ„ denne lĂ„ta. Det er «fullt trĂžkk» i fraseringen og hun leverer mer enn godt nok i denne lĂ„ta. Og selv om den ikke er like «fri» som Ă„pningssporet kan tyde pĂ„ Ă„ vĂŠre, sĂ„ fungerer dette perfekt. Og StackenĂ€s’ solo har lyd som en rockegitarist, men med jazzen godt innenfor skjortekraven, kanskje litt i arven etter John Abercrombie, men hele veien med StackenĂ€s egen personlighet. Her bidrar ogsĂ„ Agnas og Lund pĂ„ en fremragende mĂ„te, med tett og fint spill.

Deretter fÞlger Forkelids «Aura», en fÞlsom ballade, finner raskt sin plass i helheten, og er med pÄ Ä gjÞre platen variert og fin. Her fÄr vi en utmerkede bass-solo av Agnas i landskapet til Charlie Haden, mens StackenÀs nÊrmer seg Pat Metheny i «kompet», fÞr Forkelid kommer inn med nydelig spill. Og bak det hele styrer Lund det hele med lÞs og fin stikkefÞring. LÄten bygger seg fint opp, og er en av platas, etter min mening, ledende lÄter.

SĂ„ fĂžlger StackenĂ€s fine «Here Comes», som swinger upĂ„klagelig, med solid komp under de to solistene, og med fint spill over hele linja, fĂžr vi fĂ„r Forkelids «Gotta Get Out», en tĂžff og rĂžff lĂ„t hvor kompet er temmelig rocka under Forkelids og StackenĂ€s rubatospill – en kombinasjon som fungerer svĂŠrt godt. Her fĂ„r vi oppleve «rĂ„tassen» Forkelid i fri utfoldelse, og hun beviser hvor tĂžff hun kan vĂŠre i sitt spill. Her bidrar ogsĂ„ StackenĂ€s til at spillet blir rĂ„tt og tĂžft, og vi fĂ„r han slik vi husker han fra noen Ă„r tilbake da han ofte opererte sammen med den norske SOFA-gjengen, Ingar Zach og Ivar Grydeland.

De avslutter denne seansen med StackenÀs lÄt «Valparaiso». Her starter det med vakker akustisk gitar i den spanske avdelingen, fÞr Forkelid kommer inn og legger seg vakkert pÄ topp, mens Agnas og Lund rÄr grunnen med deilig kompspill. Dette er blitt en enkel og vakker avslutning, som gjÞr at man fÄr lyst til Ä hÞre mer fra denne, svenske kvartetten. For det er en ytterst fin plate de har laget med bandet Sol Sol.

Jan Granlie

Elin Forkelid (ss, ts), David StackenÀs (g), Mauritz Agnas (b), Anna Lund (dr)



Skriv et svar