Duoen med trommeslageren Christian Lillinger og Elias Stemeseder, som trakterer spinett og elektronikk, er en ytterst original duo, som tidligere har gitt oss platene Umbra og Umbra II, den første sammen med Peter Evans på piccolo-trompet, Russell Hall på bass, DoYeon Kim på gayageum og Brandon Seabrook på bano og gitar, og den andre med Evans og Hall. Stemeseder har vi også hørt med trommeslageren Jim Black, både som trio og kvartett og også på solo på plater på Intakt Records.
Lillinger har vært å høre i en rekke forskjellige, energiske sammenhenger som Punkt.Vrt.Plastic sammen med Kaja Draksler og Petter Eldh,Joachim Kühn, Ernst-Ludwig Petrowsky, Miroslav Vitous, Dave Liebman, Wadada Leo Smith, William Parker, Evan Parker, Louis Sclavis, Joe Lovano, Peter Brötzmann og Tony Malaby, og med det utmerkede bandet Amok Amor og med det utmerkede bandet Koma Saxo (Petter Eldh – bass, Otis Sandsjö, Jonas Kullhammar og Mikko Innanen – saksofoner og Christian Lillinger). Han er en av de mest energiske og pågående «duracell-kaninene» bak trommene, og markerer seg alltid med spennende og kreativt trommespill.
På deres tredje versjon av Umbra, samarbeider de med den amerikanske pianisten Craig Taborn, og vi får enda en spennende og annerledes versjon av samarbeidet. Innspillingen er gjort på konsert under International Jazzfestival Saalfelden på Nexus, den 21. august 2021, og de to «strekkene», «Signum» og «Typus» er laget av Stemeseder og Lillinger, selv om det meste er fritt improvisert.
Craig Taborn er en av klodens mest spennende pianister per i dag. Jeg tror du nesten kan plassere ham inn i en hvilken som helst jazzsjanger, og han skaper alltid spennende musikk, som tilpasser seg omgivelsene på en spennende måte. Så også her, hvor det starter med piano, elektronikk og spinett med lekent trommespill i bakgrunnen og ved siden av de to. Og her møter vi den «frie» og improviserende utgaven av Taborn. Og i åpningslåten legger han seg fint til rette i det fritt improviserende sammen med de andre to.
Det jeg synes skiller denne utgivelsen fra de to foregående, er det ytterst tette og fine samspillet, særlig mellom Stemeseder og Taborn, med Lillinger som den som pusher det hele framover, og som, på mange måter, holder det hele sammen. Og den kollektive improvisasjonen vi får her er fremragende.
Det kan godt være at de hverken har spilt sammen før denne konserten, men at de kun har snakket sammen om hvor de ville gå musikalsk. Men her møter vi de tre på en ytterst kreativ og fin dag, hvor de virkelig får uttrykt seg som en fullbefaren trio.
Siden Stemeseder og Taborn jobber så tett på hverandre, blir Lillingers jobb ikke hele tiden å «peise på», slik vi er blitt vant til å høre ham, men hans rolle blir mer den som kontrasterer og legger spenning inn i helheten. Noe han gjør med bravur hele vegen. Og siden spinett og piano kanskje ikke er de instrumentene som går best sammen, blir det mye Taborn i monitor, og mer nennsomt og «støttende» elektronikk-spill.
Hele vegen får vi en strålende trio, som fungerer omtrent som om de har jobbet sammen i mange år. De forstår hverandre hele vegen, og resultatet blir både originalt og ytterst spennende, med et tett og fint lydlandskap som griper tak i deg som lytter og ikke slipper deg før platen er over.
Jan Granlie
Elias Stemeder (spinet, electronics), Christian Lillinger (drums, electronis), Craig Taborn (piano)
