Sunny Kim er en koreanskfødt vokalist, improvisator, komponist og pedagog med base i Australia. Med utgangspunkt i hennes livsreise som en global nomade – Seoul, Kuala Lumpur, Bangkok, Denver, Boston, New York og nå Melbourne – søker hun å finne meningsfulle forbindelser til mennesker, kulturer og steder gjennom en «dedikasjon til selvoppdagelse, dyp lytting og samarbeid». Hun har utgitt fem album som leder, Android Ascension (2008), Painter’s Eye (2012), The Shining Sea: Live at the Olympus Hall (2014), The Dream of the Earth (2016) og Tribute (2019).
På sin nye plate Liminal Silence, samarbeider hun med pianisten og keyboardisten Yardan Ovsepian, som opprinnelig kommer fra Armenia, og gitaristen Ben Monder fra USA. Og sammen har de laget en slags ode til stillheten, hvor hun selv uttaler: «Alt er født av stillhet. Vinterens stillhet får livet til å eksistere. Et pust må tas før en lyd høres. Stillhet er en nødvendighet i livets sykliske spiraler. I stillhet kan vi lytte og høre stemmen til de uhørbare. Det er ofte der sannheten ligger, gjemt bort fra det som ses av øyet. Det betyr et liminalt rom der minner og fantasier dukker opp i bevisstheten for å forberede oss til å ta neste trekk. I stillhet legemliggjør vi vårt mest sårbare jeg, men det er denne sårbarheten som driver våre medfødte evner til dyp transformasjon. Liminal Silence er en felles meditasjon over stillhetens natur, fødsels- og dødssyklusene, og våre innerste ambisjoner om forandring».
Vi får 10 hyllester til stillheten, som beveger seg litt utenfor det vi er vant til å få både fra Syd-Korea, Australia og, ikke minst, fra USAs pulserende bymetropoler. De tre har funnet et felles, musikalsk område å bevege seg innenfor for både peker bakover og framover i tid. Bakover, fordi vi kan fornemme en del av den musikken vi fikk på 80- og 90-tallet av den mer eksperimentelle popmusikken, og framover, fordi denne type musikk er noe vår kaotiske verden blir mer og mer avhengig av, for ii det hele tatt å holde hjerteslagene under kontroll og å senke skuldrene.
Kim er en kreativ vokalist som jeg føler er den som styrer prosessen på en fremragende måte. Hennes stemme befinner seg et sted innenfor sopranområdet, og med en fin vibrato i stemmen, legger hun hele veien i toppen av lydbildet som en fugl som svever over et ødelagt landskap. Pianist Ovsepian bidrar hele veien med nydelig spill som underbygger Kims vokale bidrag, og Monder legger inn akkurat de «linjene» han skal for å få dette til å bli en fin helhet.
Mye av musikken er mer eller mindre instrumental, ved at Kim synger ordløst, men innimellom får vi tekster av William Blake, Sun Doo Kim, og til og med en Rumi-tekst. Noen melodier er gjort av de tre i fellesskap, to er gjort av Ovsepian og fire er gjort av Kim, pluss at en er gjort av Brian Shankar Adler.
Og hele veien er dette en slags mediterende musikk som er kreativt laget og fremført, men fine tekstlige linjer over piano/keyboards og gitar, og hele veien er dette nydelig musikk, hvor vi lar oss fascinere spesielt over Kims nydelige stemmeprakt (hvor en slags ung utgave av islandske Björk av og til skinner gjennom som enn inspirasjonskilde).
Jan Granlie
Sunny Kim (vocals, live prosessing), Vardan Ovsepian (piano, keyboards), Ben Monder (guitar)
