Den japanske pianisten Aki Takase, har alltid imponert meg med frapperende pianospill. Vi har hørt henne med «gemalen» Alexander von Schlippenbach, Ingrid Laubrock, Maria Joao og Niels-Henning Ørsted Pedersen, Rudi Mahall, David Murray, Louis Sclavis, Han Bennink og en rekke andre, pluss flere soloprosjekter. Bassisten Christian Weber er en veteran innenfor den tyske freejazzen, og har deltatt på en rekke plateinnspillinger og prosjekter opp gjennom årene, mens trommeslageren Michael Griener, kanskje er den minst kjente blant de tre, i alle fall for meg, selv om vi har hørt ham i band som Die Enttäuschung, med Lina Allemo, Monk’s Casino og mange av de andre, frittgående jazzensemblene fra Tyskland.
Nå har de tre startet trio sammen, hvor vi får 14 komposisjoner, enten gjort av Takase, eller av alle tre i fellesskap.
Vi kjenner best Takase som en energibunt av de sjeldne bak pianoet. Men her får vi flere partier hvor hun tar det helt ned og hvor kommunikasjonen med de to andre musikerne er strålende. Mye av musikken blir litt svevende, noe som er uvanlig fra Takase, men når hun synes det blir for mye av «følingen» «kliner» hun til solid på tangentene, så de man nærmest kan høre de rope om nåde.
«Auge» er blitt en helt annerledes plate enn det jeg hadde forventet meg fra disse tre musikerne. De beviser hele veien at de er glimrende musikere og at de kan kommunisere nesten på et høyere plan. Webers bass-spill er tungt og fint, og tonen i bassen er akkurat så tørr som den skal være i en slik triosammenheng. Han er en glimrende teknikker, og han lytter hele veien tett på de andre musikerne. Og Griener er en rytmiker av de helt store. Hans trommespill er løst og fint, samtidig som det er distinkt og heftig der det er behov for det, og han følger de to andre med argusøyne (og ører) hele veien.
Dette er blitt en utmerket innspilling, som man skal sette seg ned med for å få med seg alle detaljene i spillet til de tre, for her skjer det mange «krumspring» innimellom som man må være konsentrert for å få med seg. Og Takase har en egen evne til å få dette til å swinge upåklagelig i et slags moderne Thelonious Monk-landskap som fascinerer.
Strålende!
Jan Granlie
Aki Takase (p), Christian Weber (b), Michael Griener (dr)
