I noen år nå, har vi latt oss fascinere av de forskjellige prosjektene hvor vi har funnet saksofonisten Roy Nathanson i «line upen». Og i The Jazz Passangers er han med i en svært viktig rolle.
Sammen med trombonisten Curtis Fowlkes, som Nathanson spilte sammen med i John Lurie’s band, The Lounge Lizards, vibrafonisten Bill Ware, bassisten Brad Jones, fiolinisten Sam Bardfield, perkusjonisten E.J. Rodriguez, trommeslageren Ben Perowsky og med gjesten, Mark Ribot, som bidragsyter på Nathansons «Wake Up, Again!», leverer de en plate som gjennomgående har ett fast tema: Frank Zappa.
Bandet har eksistert siden 1987, og de har gjort ni plater før denne. Sammen med trombonisten Curtis Fowlkes, som Nathanson spilte sammen med i John Lurie’s band, The Lounge Lizards, vibrafonisten Bill Ware, bassisten Brad Jones, fiolinisten Sam Bardfield, perkusjonisten E.J. Rodriguez, trommeslageren Ben Perowsky og med gjesten, Mark Ribot, som bidragsyter på Nathansons «Wake Up, Again!», leverer de en plate som gjennomgående har ett fast tema: Frank Zappa.
Tidligere har de blant annet fått mye skryt og oppmerksomhet for albumet «In Love» fra 1994, som var produsert av Hal Willner, hvor de har med såpass forskjellige vokalister som Debbie Harry, Jeff Buckley, Jimmy Scott, Bob Dorough og Mavis Staples. Etter denne innspillingen, ble Debbie Harry fast medlem av bandet, og deres innspilling «Individually Twisted, hvor også vokalisten Elvis Costello medvirker, gjorde bandet til en «hit over there».
På «Still Life with Trouble» får vi ni komposisjoner, hvor Nathanson er den ivrigste bidragsyteren. Men vi får også låter ført i pennen av blant annet Brad Jones, Curtis Fowlkes og Bill Ware, foruten «Everybody Plays The Fool» gjort av J.R. Bailey, Rudy Clark og Ken Williams.
Jeg kan mer enn gjerne påstå at The Jazz Passengers er det bandet som gjør at jeg igjen får tro på den amerikanske jazzen (utenfor Brooklyn). Hele veien fungerer dette bandet som et fint kollektiv, med salige Zappa som ledestjerne i flere av sporene, som andresporet «Everybody Plays The Fool», hvor vokalen og det arrangementsmessige ligger tett på gamle Zappa. Men allikevel blir dette noe helt annet. Dette er en del av den musikalske «galskapen» som Nathanson er kjent for, og som han i flere prosjekter trekker så langt ut han bare kan. «Everybody Plas The Fool» er en swingende, litt reggae-aktig sak, som gjerne kunne vært sporet etter «Bobby Brown».
Men sjekk også ut sistesporet «Spring Flowers», som nesten er en humoristisk kommentar til Zappa, med dyp og inderlig «crooner»vokal, mens bandet ligger tett på Zappa i bakgrunnen. Ustyrtelig morsomt!
Og musikerne som er involvert i dette prosjektet er gjennomgående strålende. Curtis Fowlkes spiller fint trombone, både ensemblemessig og som solist, Sam Barfields fiolinspill er fint og Brad Jones briljerer både som bassist og vokalist. Og med Bill Wares vibrafonspill blir avstanden til Zappa enda kortere.
I det hele tatt, er dette blitt en morsom, spennende og kreativ innspilling, fra noen av USAs mest spennende jazzmusikere (utenom Brooklyn).
Jan Granlie
Roy Nathanson (s, v), Curtis Fowlkes (tb, v), Bill Ware (vib, rhodes, v), Brad Jones (b, v), Sam Bardfeld (vio), E.J. Rodriguez (perc, dr, waterphone, v), Ben Perowsky (dr), Mark Ribot (g)
