Bare 20 år gammel debuterte bassisten Stanley Clarke på plate. Året etter, i 1972, platedebuterte han i det legendariske fusionjazz-bandet Return To Forever. Det var i det bandet Clarke ble ordentlig godt kjent. Et utall plater senere, både med Return To Forever, som sidemann, soloartist og bandleder, er det fremdeles masse fusionjazz i kroppen til den Philadelphia-fødte musikeren. I hvert fall om man skal ta mannens siste plate «Up» som et sannhetsvitne.
Dog skal det nevnes at plata er såpass variert at den ikke inneholder bare uptempo jazz i skjæringspunktet mellom jazz og rock. Her er det både latino-flørt i «Brazilian Love Affair» (en hyllest til komponisten av låta, George Duke), ren popflørt der riffet fra James Browns «Papa’s Got A Brand New Bag» er stjålet i åpningssporet «Pop Virgil», lavmælt stemningsjazz i «I Have Something To Tell You Tonight» og solospor med henholdsvis elektrisk og akustisk bass.
Hele ti av de tolv sporene har Clarke komponert alene, nevnte Duke ett spor, mens Clarke har fått hjelp av Ruslan Sirota og Ronald Bruner Jr. på den siste. Apropos hjelp, så bidrar både Joe Walsh og den gamle gitaristen i The Police, Stewart Copeland på plata. Det gjør også pianisten som tok med seg Stanley Clarke inn i varmen i Return To Forever, Chick Corea. De to avslutter plata med en flott duolåt. Som audiofil kunne jeg nok ønsket meg enda bedre lyd, særlig er pianoopptaket til Corea puslete, men jeg har hørt det langt verre. Musikalsk er det derimot lite å utsette på denne skiva. Komposisjoner og arrangement holder høy klasse og den store variasjonen gjør at man aldri går lei. Det er med andre ord bare å vende tommelen «Up».
Roy Ervin Solstad
