På CDen som kom i posten fra den svenske bassisten Torbjörn Zetterberg er det klistret på en lapp på utsiden hvor det står: «I Sverige säger man BÄTTRE SENT ÄN ALDRIG. Irsäkta att det dröjde». I Norge sier vi at den som venter på noe godt, venter aldri forjeves. For denne innspillingen har jeg ventet på lenge. Og når musikken er av en slik kvalitet som tilfellet er på «Och den stors frågan», så er det helt ok. For dette er ikke musikk som er tidsstemplet eller som utgår på dato etter kort tid.
Med seg til å løse «den stora frågan» har han med trompetisten Susana Santos Silva, trombonisten Mats Äleklint, saksofonistene Jonas Kullhammar og Alberto Pinton og trommeslageren Jon Fält. Altså kremen av svenske jazzmusikere, pluss Santos fra Portugal.
All musikken som serveres på denne platen swinger vanvittig hele veien. Solistene «gir jernet» fra start til mål, og sammen skaper de fantastiske improvisasjoner over Zetterbergs temaer. Og det er tydelig at alle disse musikerne kjenner hver krik og krok i Zetterbergs musikalske univers. Jeg tror ikke han har brukt mange sekundene i studio for å forklare de andre musikerne hva han har tenkt med hver låt, uansett hvor merksnodige og finurlige låttittlene hans er. her får vi «En bra start på dagen» som åpningslåt. Deretter følger «Värden är sig aldri lik», «Mästare av vad», «Ingen tid til ingenting», «Do-dodo-do-do-do», «Hyllning till ovissheten», «1+1=1», før det hele avsluttes med «Visa från mitten av universum», og alt er like bra som titlene.
Den minst kjente av musikerne, i alle fall for oss her oppe i Norden, er vel trompeteren Susana Silva Santos. Jeg har fulgt henne siden hun spilte på 12 Points-festivalen for noen år siden, og den utviklingen hun har hatt i sitt uttrykk er voldsomt. Fra å være en litt «streit» trompeter, er hun nå en eksperimentell og spennende stemme, som hevder seg helt oppe i første divisjon. Hør bare på hennes sarte og fine spill i «Mästare av vad». Trombonisten Mats Äleklint kan jeg ikke få rost nok. For tiden er han verdens beste jazztrombonist. Dermed basta. Enten han høres i en sammenheng som dette, med Fire! Orchestra, The Thing XXL, Paal Nilssen-Loves Large Unit, eller i et lokalt tradband. Han har en vanvittig kraftig tone i hornet, og en kreativitet som savner sidestykke. Saksofonistene Kullhammar og Pinton blir et slags grunnfjell i denne sammenhengen. Begge er fremragende musikere som aldri har hørt om ordet skylapper. De «kliner til» fra start til mål med utrolig energi og swing. Og trommeslageren Jon Fält er nesten et kapitel for seg selv. De senere årene har han utviklet seg til å bli en av Sveriges mest energiske trommeslagere. Og med verdens største ører, har han full kontroll på hva de andre musikerne foretar seg, og støtter opp og kommenterer hele veien.
Og bak det hele ruver Torbjörn Zetterberg og hans bass. Han fremhever nesten aldri seg selv, beskjeden som han er, men han har den fulle og hele kontrollen over hva som foregår. En bauta av en bassist som følger godt opp den stolte, svenske basstradisjonen.
Gjennomgående er dette blitt et strålende album. Fine låter, flott ensemblespill og gnistrende gode solistprestasjoner. Kan vi egentlig ønske oss mer? Neppe! Men å få høre disse live på klubb hadde vært stas!
Dette bandet er nominert til den svenske prisen «Jazzkatten» som årets gruppe. Prisutdelingen foregår i dag (tirsdag 14.10). Følg med på salt peanuts* om jurymedlemmene er enige med denne anmelder om «Och den stora frågan» er en innspillinge som bør prises høyt!
Jan Granlie
Susana Silva Santos (tp), Mats Äleklint (tb), Jonas Kullhammar (ts, bs, cl, fl), Alberto Pinton (bs, cl, fl, piccolo), Jon Fält (dr), Torbjörn Zetterberg (b)
