Den ukrainske pianisten Vadim Neselovskyi er født og oppvokst i Odesa, helt sør i Ukraina. Og at denne soloplaten kommer akkurat nå er nok ingen tilfeldighet. For Odesa har i lang tid vært angrepet av russerne, mye på grunn av sin strategiske beliggenhet ved Svartehavet i Krim-området.
Platen er Neselovskyis minner om sin by, og platen er tilegnet faren, Shulim Korenman, som han traff siste gang i 2019.
Neselovskyi ble født i Odesa i 1977, i en tid da området ble kontrollert av Brezhnev (ofte referert til som «stagnasjonsperioden»). Han var fortsatt barn da Gorbatsjov kom til makten i 1985 og var bare 14 år gammel da Sovjetunionen kollapset i 1991. Han var et musikalsk vidunderbarn som ble den yngste personen som kom inn på Odesa-konservatoriet. Selv om han begynte i den klassiske verden, ble Neselovskyi forelsket i jazzmusikk via sjømenn som kom til byen fra andre deler av verden, hvor jazz var lovlig. Han flyttet etter hvert til Tyskland og videre til Berklee College of Music i Boston for å fortsette studiene. Gjennom årene fortsatte han sin fremgang innenfor jazzen, og spilte ofte sammen med sin mentor Gary Burton i løpet av vibrafonistens siste tiår som plateartist. Burton ble også en stor tilhenger av Neselovskyi som komponist, og spilte inn og fremførte Neselovskyis komposisjoner sammen med Julian Lage og Antonio Sanchez. Neselovskyi ga også ut en rekke album som leder og sammen med franskhorn- og alpehornisten Arkady Shilkloper.
Neselovskyi begynte nylig å utforske sine jødiske musikalske røtter i samarbeid med John Zorn på Zorns Tzadik-selskap, og spilte inn en duoplate med Craig Taborn. Selv om han regelmessig returnerte til Ukraina for å opptre, begynte Neselovskyi i økende grad å bli involvert i situasjonen som Russland påførte landet hans. På høyden av Krim-konflikten i 2014, ledet han sin trio på Lviv Jazz Festival og brakte tårer til et publikum som var berørt av den siste nyheten om et nedstyrtet ukrainsk fly. I 2015 spilte han på Berklee’s Concert for Ukraine.
Pianistens musikalske dyktighet vokste i samme takt som hans politiske engasjement. Opptaket av Odesa ble gjort i den akustisk forbløffende Sendesaal i Bremen, Tyskland. Neselovskyi hadde gjort sterkt inntrykk på arrangørene under en konsert på Jazzahead og Radio Bremens Peter Schulze. Da Neselovskyi henvendte seg til Schulze om Odesa-prosjektet, tilbød Schulze pianisten en mulighet til å spille tre dager i Sendesaal, to til å spille inn alene på scenen med salens utsøkte piano og den tredje som Sendesaals første konsert etter den første pandemiske nedstengningen. Konserten ble også sendt på Radio Bremen. Pianisten brukte Modest Mussorgskys «Pictures at an E#xibition» som inspirasjon for konserten om Odesa. Han bestemte seg for å lede lytterne gjennom sitt Odesa, fra historien han hadde hørt, sine personlige erindringer og observasjoner og drømmene sine.
Vi får servert 13 musikalske «strekk» hvor han starter på jernbanestasjonen med «Intro to Odesa Railway Station» og «Odesa Railway Station», og på veien gjennom byen får vi møte alle årstidene, «Potemkin Stairs», «Waltz for Odesa Concervatory», et minne fra hans første rockekonsert, som er basert på Victor Tsoys «Blood Type», sannsynligvis en låt han hørte den gangen, før han ender opp med «The Renaissance of Odesa».
Neselovskyis pianostil ligger i skjæringspunktet mellom lyrisk jazz og det klassiske og romantiske. Og som reklame for Odesaa er dette noe av det beste man kan få – så får vi se hvordan det ser ut en gang i framtida, når russerne har tatt til fornuften og «pellet» seg hjem igjen. Musikken er usigelig vakker, lyden fra Sendesaal er nydelig, og spillet til Neselovskyi er strålende. Noen av låtene går sømløst i hverandre, som «Idesa 1941», «Intro to Jewish Dance» og «Jewish Dance», hvor vi får pianistens historie om holocaust, som han først hørte om mens han oppholdt seg i Tyskland i 1995, men som har satt sterke spor i pianisten.
I coveret får vi beskrevet Neselovskyis tanker om hver improvisasjon, og det er tydelig at Odesa er en by som betyr alt for pianisten. Og i disse tider hvor russerne bomber og dreper for fote i området, blir det en sterk opplevelse å lytte til pianisten. Jeg har selv oppholdt meg noen måneder i en annen ukrainsk by, Lviv, etter at Sovjet gikk i oppløsning. Og jeg må innrømme at det er sterkt å lese Neselovskyis beretninger og høre hans improvisasjoner om den byen han elsker over alt i hele verden. For forskjellen på Odesa og Lviv er ikke så veldig stor, selv om de to byene ligger i hver sin del av Ukraina. Kulturen er ikke så forskjellig, folket er de samme – rause og vennlige, og det smerter meg å følge med på nyhetene om hva som skjer i dette fantastiske landet, hvor folket alltid har vært vant til å kjempe for sitt liv og levesett.
En ytterst viktig plateinnspilling fra en ytterst dyktig pianist, som alle jazzfestivalarrangører med respekt for seg selv bør invitere i løpet av det kommende året.
Jan Granlie
Vadim Neselovskyi (p)
