Wood Organization er en konstellasjon ledet av den København-baserte duoen Szymon Pimpon Gasiorek og Tomo Jacobson. Begge musikerne kommer ut av den pulserende improvisasjons- og kreative musikkscenen i København.
Tomo Jacobson kommer opprinnelig fra Polen, men har vært en viktig del av den friere musikkscenen i København i flere åe. Han har spilt med musikere som John Tchicai, Andrew D’Angelo, Lotte Anker, Adam Rudolph, Rasul Siddik, P.O. Jørgens, Frank Gratkowski, Fred Lonberg-Holm, Sun Araw, Mikołaj Trzaska, Michael Blake, Jacob Anderskov, Kresten Osgood, Hugh Steinmetz, Søren Kjaergaard, Torben Snekkested og Jesper Zeuthen, for å nevne noen få, og han har vært med på en rekke plateinnspillinger opp gjennom årene.
Szymon Pimpon Gasiorek er også polakk, men har de senere årene studert og tatt både bachelor og master ved Rytmisk konservatorium i København. Han har vært å høre som trommeslager i band som Pimpono Ensemble, The Love And Beauty Seekers, I Love My Mother, Wood Organization, G•Bop Orchestra, Franciszek Pospieszalski Sextet, Alfons Slik, Perfect Volume og Czajka & Puchacz.
Nå har de gått sammen om å lage den musikken vi har fått servert på noe så utradisjonelt som en MC eller kassett.
Med utgangspunkt i det som opprinnelig var viet til improvisasjon over lydene av naturen, leder de to oss inn i en ny musikalsk retning de selv kaller drimpro (dream + impro).
Denne nye musikken er en unik kombinasjon av repeterende akustiske «fraser» og abstrakt elektronikk skulpturert på en fri måte. Selv kaller de det «eklektisk amalgam av duoens forskjellige påvirkninger som spenner fra freejazz, pop, etnisk musikk og disco og reggae, hvor begge musikerne fungerer som rytmeseksjon, solister og. I 2017 ga de ut sitt første album på kassett, med tittelen «Wood Organization», med klarinettisten Lars Greve på klarinett og saksofon, Freya Schack-Arnott på cello og Franciszek Pospieszalski på supplerende kontrabass, og anmeldelsen av den kan du lese https://salt-peanuts.eu/record/wood-organization/.
Men denne gangen møter vi kun de to i ni relativt fritt improviserte «strekk» hvor de starter med den korte introduksjonen «Wschod» som kun varer i 41 sekunder, og som er en slags introduksjon til det vi får høre på resten av kassetten.
Deretter får vi «Dzien Dobry», «Mortning Ptak», «H.U.J.C. Jazz Trio», «Drwal», «Overdigg», «Global» og «Last Nowak (deus ex machina», før de runder av med «Drimpro Song». Og etter introen, som kanskje noen vil stusse litt over og ikke merke seg nevneverdig, får vi den afrikansk lignende «Dzien Dobry», som trekker tankene til en del av det vi har hørt Don Cherry lage med mye perkusjon. Her legger Jacobson et stødig bass-spill som underlag for masse perkusjon, som får tankene til å fly langt vekk fra dagliglivet her oppe i nord og til mer eksotiske steder. Her legger vi fort merke til det fine perkusjonsspillet og at det hele er temmelig løssluppent og jam-preget. Men aldri uten at vi mister strukturen i musikken, og aldri at vi stiller oss likegyldige til det de to fremfører. Overraskende og flott!
«Mortning Ptak» tar oss med videre inn i det «afrikanske», eller kanskje det er rettere å si, enda lenger inn i det «afrikanske». Dette er musikk bassisten Johnny Dyani kunne gjort hadde han vært med oss i dag. Og samtidig med at de tar oss med inn i den improviserte musikken fra det afrikanske kontinent, bringer de inn fine elementer fra den vestlige sivilisasjonen, nesten som om Ry Cooder hadde havnet i studioet.
«H.U.J.C. Jazz Trio», er friere enn de to første med noe som antagelig er en synth, men som kan høres ut som en afrikansk marimba. Og dette er jazz fra «jungelen» eller fra den støvete delen av ørkenen, hvor «marimbaen» og bassen spinner rundt et fint tema med lekne trommer til. Og mot slutten kommer det inn et fingerpiano som gjør Don Cherry-sammenligningen åpenbar.
«Drwal» er en tyngre låt hvor også perkusjonen er viktig sammen med et gjentagende synth-tema og masse «skruing» på elektronikken, som går over i en flott og deilig melodi mot slutten før vi får «Overdigg» som starter ytterst stille og fredelig, men hvor låten vokser seg stor og sterk etter hvert. Dette er platas lengste spor på drøyt 15 minutter, så her får de to god tid på å utvikle en spennende kommunikasjon, som hele tiden trekker tankene til Don Cherrys mer uhøytidelige sessioner han arrangerte under sin periode i Sverige. Dette er en låt man nesten kan se dansere ta tak i. Og da snakker vi ikke den kongelige ballett eller andre velutdannede dansere, men folk fra en eller annet stamme som bruker dansen i ett eller annet rituale. Det er perkusjon og synth som spiller hovedrollen, men hele tiden med Jacobsons tunge og fine bass-spill som grunnelement. Og i og med at de to her får god tid til å utvikle låten, skjer det mye spennende innimellom som skal utforskes nærmere i tiden framover. For hver gang man lytter på opptakene, dukker det opp nye spennende elementer, og etter å ha lyttet til den mange ganger, dukker det stadig opp nye ting som fascinerer, og det blir en låt man egentlig aldri blir helt ferdig med.
Så er vi over i «Global», som er enklere i formen, men ikke mindre interessant. Her har de flyttet ut fra landsbygda og inn i en eller annen travel by, hvor lydene kommer overalt fra, men hvor de raskt samler det hele i en fin reise. Dette er også en lang låt (14:19) så det er rikelig plass og tid til utvikling og utforskning. Før vi får «Last Nowak (deus ex machina» som starter med synth og relativt lange pauser før de «fester grepet» og vi får en fin «storbylåt» med et litt rocka beat, før de «strekker ut» mot slutten og vi er (nesten) tilbake i Cherry-land.
Så runder de av med «Drimpro Song» som lar oss avslutte reisen i storbyen, hvor lydene og perkusjonen er helt annerledes enn i starten hvor vi nesten kunne se Don Cherry sitte på skulderen til de to musikerne. Etter hvert utvikler denne låten seg også, og vi får et nydelig bass-groove under synther og perkusjon pluss vokal. Og vi får en resitasjon som fungerer perfekt sammen med ordløs sang, bass, synth og perkusjon. En utmerket avslutning på en overraskende spennende plate (kassett), som jeg håper det blir mulig å høre i levende live på en klubb i København i løpet av høsten.
For dette synes jeg var et spennende møte, og for alle med sans for det Don Cherry holdt på med mens han var i Sverige, bør virkelig ta seg tid til å lytte til Jacobson og Pimpon Gasiorek og deres globale musikk.
Jan Granlie
Tomo Jacobson (b, midi-ribbon, noise generator, v), Szymon Pimpon Gasiorek (dr, perc, OP-Z, v)
