Vernice «Bunky» Green Jr, ble født den 23. april 1935, og forlot denne verden den 1. mars 2025. Han var en amerikansk altsaksofonist og pedagog.
Green vokste opp i Milwaukee, Wisconsin, hvor han spilte altsaksofon, hovedsakelig på en lokal klubb kalt «The Brass Rail». Han kom til New York City og ble med i Charles Mingus sitt band som erstatning for Jackie McLean på 1950-tallet. Hans korte opphold med bassisten og komponisten gjorde et dypt inntrykk. Mingus sparsomme bruk av notasjon og hans tro på at det ikke fantes en feil tone, ble en viktig del av Greens egen stil.
Han flyttet til Chicago, hvor han spilte jevnlig med musikere som Sonny Stitt, Louie Bellson, Andrew Hill, Yusef Lateef og Ira Sullivan. Opprinnelig var han sterkt påvirket av Charlie Parker, og han brukte en relativt lang periode på å endre denne påvirkningen, noe som endte opp med at han dukket opp med en svært særegen lyd som påvirket en rekke yngre saksofonister som blant andre Steve Coleman og Greg Osby.
Green trakk seg etter hvert gradvis tilbake fra offentligheten for å utvikle en karriere som jazzpedagog. Han underviste ved Chicago State University fra 1972–1989, og overtok på 1990-tallet lederskapet for jazzstudieprogrammet ved University of North Florida i Jacksonville, hvor han underviste og fungerte som leder av Jazz Studies frem til han gikk av i 2011. Han har også sittet en periode som president i International Association for Jazz Education og ble valgt inn i Fame Jazz Hall.
Green spilte inn flere album i løpet av 1960-tallet, som Step High (med Wynton Kelly og Jimmy Cobb), Playing for Keeps and Soul in the Night (med Green og Sonny Stitt). I tillegg til en håndfull plater som leder på utgivelser på Vanguard-selskapet på 1970-tallet, spilte han også inn flere album med Elvin Jones, inkludert Summit Meeting og Time Capsule. Hans utgivelse i 1989 på Delos-etiketten, Healing the Pain, mintes foreldrenes død og fikk 5-stjerner i jazzmagasinet DownBeat.
Greens studioalbum, Another Place (som inneholder rytmeseksjonen til Jason Moran, Lonnie Plaxico og Nasheet Waits), fikk også en 5-stjerners anmeldelse fra Down Beat. I juli 2008 ble innspillingen hans The Salzau Quartet Live at Jazz Baltica gitt ut.
Hans første plateutgivelse i eget navn, var My Babe på Vee-Jay, innspilt i 1960, men var ikke ute før i 1965. Og fram til hans siste utgivelse i eget navn, Apex med Rudresh Mahanthappa ppå Pi Recordings i 2010, hadde han utgitt 15 album i eget navn. I tillegg gjorde han fem album i vokalisten Fontella Bass sitt navn, og plater med Eddie Harris, Elvin Jones, Herb Lance, Travis Shook, Ben Sidran, The Soulful Strings, Billy Stewart og Clark Terry.
