Så har enda en av de virkelige gode venner innenfor jazzjournalistikken forlatt oss. Larry Appelbaum var en kjent jazzskribent, jazzhistoriker, kringkaster og arkivar, og han forlot vår skrøpelige verden den 21. februar i Washington DC. Han ble 68 år.
Larry var født i Washington, DC. han levde et liv hvor mye dreide seg om hans lidenskap for musikk generelt, og jazz spesielt. Han var utdannet ved University of Maryland. I jazzverdenen er han kanskje mest kjent for å ha oppdaget de tapte Thelonious Monk-John Coltrane Carnegie Hall-båndene.
Han viet sin karriere til å bevare og dokumentere jazzhistorien. Han jobbet ved Library of Congress i over fire tiår, og fungerte som supervisor for Magnetic Recording Laboratory og senere som Senior Music Reference Specialist i Music Division. Gjennom sitt arbeid med å overføre, redigere og redde historiske opptak, sikret han bevaring av mange opptak for fremtidige generasjoner. Hans ekspertise bidro til de store jazzantologiene, så som Jazz: The First Century og Jazz: The Smithsonian Anthology. Han kuraterte også en jazzfilmserie og skrev mye for flere publikasjoner, inkludert JazzTimes og DownBeat.
Hans kjærlighet til jazz var også tydelig i hans lange karriere innenfor radiojournalistikken. Han begynte å kringkaste allerede på college, før han lanserte sitt show The Sound of Surprise, som gikk i mange år på WPFW-FM i Washington, D.C. Over 40 år delte han sin dype kunnskap, sjeldne innspillinger og innsiktsfulle kommentarer, og ble respektert og beundret blant jazzentusiaster over hele verden. I tillegg til sitt arkiv- og kringkastingsarbeid, var han en innflytelsesrik foreleser, og talte på konferanser, universiteter og institusjoner over hele verden. Han hadde stor kunnskap om internasjonale jazzarkiver og spilte en nøkkelrolle i å bringe liveopptak, pedagogisk programmering og muntlige historier til publikum. Han hadde en enorm kunnskap om jazzmusikk, noe som var spesielt tydelig når han intervjuet jazzlegender. Han var spesielt aktiv på den lokale Washington DC-musikkscenen, men han var også ofte å treffe på festivaler i Europa.
Larry satte et uutslettelig preg på musikkindustrien. Jazzens verden har mistet en løve. Og personlig føler vi i salt peanuts* at vi har mistet en god og kunnskapsrik venn. Personlig traff jeg han flere ganger under Jazzkaar-festivalen i Tallin, som i mange år var en stor favoritt for ham. Han var alltid en spennende samtalepartner, og han hadde en kunnskap og hukommelse som overgikk de fleste av oss andre.
Hvil i fred, gode Larry! Vi vil savne de gode samtalene og de fine konsertopplevelsene vi hadde sammen, i lang, lang tid!
Jan Granlie
