VINTERJAZZ (DK), 17. FEBRUAR 2016: Om vi skrøt av å være politisk korrekte i gårsdagens Vinterjazz-rapport, så har det gått over til i dag. For i dag var det trompetistenes tur, og da har det lett for å bli mange menn med høyt testosteron-nivå på scenen.
Under fjorårets sommerkurs i jazz i Vallekilde (Vallekilde Summer Session), her i Danmark, var den polske trompeteren Tomasz Stanko leid inn som lærer. Og i løpet av en uke hadde han, sammen med et sammensatt band av studenter, vært gjennom ca. 40 låter, de fleste komponert av Stanko, men også noe av de andre musikerne, bl.a. saksofonisten Thomas Hass. Resultatet av denne ukas arbeid var de involverte såpass fornøyd med, at de hadde lyst til å gjøre noe mer med det ved en annen anledning. Og i kveld var anledningen er, på Jazzhouse.
Tomasz Stanko regnes som en av de siste tiårenes ledende trompetere, ikke bare her in Europa, men i hele verden. Han samarbeidet med filmskaperen Krzysztof Komeda, spesielt på albumet «Asigmatic» allerede i 1966, etter at han i flere år hadde spilt med pianisten Adam Makowicz. Senere har han spilt rundt hele verden med musikere som Jack DeJohnette, Dave Holland, Reggie Workman, Rufus Reid, Lester Bowie, David Murray, Manu Katche og Chico Freeman. Og i 1984 var han medlem av pianisten Cecil Taylors band.
Han har også spilte med og gjort plater med Arild Andersen og Jon Christensen, Bobo Stenson, Tony Oxley og Anders Jormin, og har fremført låter av Komeda på flere festivaler internasjonalt.
I 2009 satte han sammen et helt nytt nordisk band, bestående av den danske gitaristen Jacob Bro, den finske pianisten Alexi Tuomarila, den danske bassisten Anders «AC» Christensen og den finske trommeslageren Olavi Louhivuori.
I 2013 kom han med albumet «Wislawa» med sin New York Quartet (David Virelles – piano, Thomas Morgan – bass og Gerald Cleaver – trommer), og denne kvartetten er straks ute med en ny plate.
Men på Jazzhouse denne kalde onsdagskvelden, fikk vi høre han i et helt nytt ensemble, bestående av danske, finske, islandske, polske og svenske musikere. Ved pianoet satt Artur Tuznik, som har hatt en rekke forskjellige jobber under Vinterjazz, på vibrafon fikk vi høre Martin Fabricius, på bass Richard Anderson, på trommer Radek Wosko, på vokal Johanna Sulkunen og på trompet Tomasz Dabrowski, Snorri Sigurdsson og sjefen sjøl, Tomasz Stanko.
Og det ble en litt annen konsert med Stanko enn det vi hadde forventet.
Det startet litt nølende, og det var tydelig at det var flere av musikerne som hadde litt angst for å spille konsert med «den store mester», men det gikk fort over.
Musikken blir gjerne annerledes når den er skrevet for et såpass stort ensemble, men alle musikerne løste oppgavene på en utmerket måte.
Spesielt merket vi oss trompeteren Tomasz Dabrowski, som vi hørte for få dager siden med Maria Faust, og bassisten Richard Anderson, som hadde en fin, litt tørr tone i bassen, og som bidro med en strålende solo i første sett, og ellers med fint komp.
Det var litt synd at vi ikke fikk hørt mer fra den fine, finske vokalisten Johanna Sulkonen, men i siste låta før pause bidro hun fint med en slags slavisk ordløs vokal, før hun gjorde en vakker sak på engelsk. Følg denne vokalisten! Hun kan nå langt!
Stanko selv trivdes bedre og bedre utover i konserten, og før man tok pause gjorde de en medley (eller suite) av Thomas Hass hvor alt satt som det skulle.
Undertegnede fikk dessverre bare med seg første sett denne kvelden, men jeg er tilbake på fredag. Da spiller Fire! og Joe McPhee/Chris Corsano på Jazzhouse, og du finner meg på første rad!
Tekst og foto: Jan Granlie
