Da jeg på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet, tilbragte noen leveår i Molde, var bassisten Terje Venås den lokale musikeren med størst nasjonal suksess. Han hadde allerede vært med på ne rekke plateinnspillinger innenfor en rekke sjangre. Han medvirket på Terje Rypdals plate Bleak House i 1968, og han hadde gjort plater med Finn Eriksen, han hadde spilt bass på min Ole Paus-favoritt, Zarepta i 1974, og deltatt på Christian Eggens Ufuge. Ellers fant vi navnet hans på plater med Øystein Sunde, Bjarne Nerem, Geirr Lystrup, Åse Kleveland, Stein Ove Berg, Håkon Banken og Alf Cranner. Han var med på Ketil Bjørnstads store verk Leve Patagonia, Cornelis Vreeswijks Felicias svenska suite og Kari Svendsens plate med hennes navn som tittel. Og alt dette før vi har kommet til 1980-tallet. Og etter det var han i mange år en av våre mest brukte og allsidige bassister.
Terje Venaas ble født den 30. mars 1947 i Molde og døde den 9, april i år. Han ble tidlig med i Storyville Jazz Club i hjembyen, og han mottok førstepris i NM i jazz i klassen moderne, som medlem av fetteren Åge Venås’ orkester (med Geir Schumann på piano og Svein Jens Thorsø på trommer).
Han debuterte på Moldejazz i 1967, og han ble med i miljøet rundt Club 7 i Oslo fra 1967. På den tiden spilte han med blant andre Jan Garbarek, Espen Rud og Carl Magnus Neumann, og det var på den tiden han platedebuterte med Terje Rypdal og hans Bleak House. Han har spilt inn plater internasjonalt på utgivelsen The Improviser som medlem av Per Husby Trio med Chet Baker. Han har spilt med Dexter Gordon (Club 7, 1972), med Toots Thielemans (1986), Michel Petrucciabi (Kongsberg Jazzfestival, 1986), Chet Baker (Musikkflekken, Sandvika,1988), samt vært fylkesmusiker i Sogn og Fjordane (1988–89). Han medvirket også på Jan Erik Vold og Chet Bakers «norske» plateutgivelse Blåmann! Blåmann, som kom på Hot Club Records i 1988, og som nylig ble gjenutgitt uten Jan Erik Volds vokale bidrag. Han har også samarbeidet mye med visesangeren Lillebjørn Nilsen på turneer i inn- og utland og på flere plateinnspillinger.
De senere årene har han vært bosatt i Spania, men etter at han ble svært syk, flyttet han tilbake til hjemlandet og Molde.
Han har satt sin deilige, tunge basstone på plater med «alle» de viktige, norske artistene innenfor flere sjangre. Og hans fine basslyd var gjenkjennbar på de fleste av de mange platene han medvirker på.
Jeg traff Terje flere ganger i løpet av de årene jeg bodde i Molde, men også etterpå. For han var «overalt», for «alle» ville ha denne dyktige musikeren med i sine prosjekter. Og selv om det er noen år siden sist jeg traff ham, husker jeg han som en vennlig, lyttende og ydmyk musiker som ikke sa altfor mye, men som uttrykte seg desto bedre ved sitt alltid utmerkede bass-spill.
Tekst: Jan Granlie
Foto skjermdump fra vennen Rolf Bugges facebook-feed
