Trompeteren, saturspilleren og vokalisten Amir ElSaffar harde senere årene markert seg med sin kombinasjon av musikken fra Midt-Østen og jazz i det mer moderne toneleie. Han blir beskrevet som unikt utrustet til å forene jazz og arabisk musikk uten å gjøre skade på noen av delene (Wire), og som en av de mest lovende jazzutøverne pr. i dag (Chicago Tribune).
Han har klassisk bakgrunn, men er fortrolig med jazzens moderne tonespråk, og har utviklet seg til å bli en mester i teknikken med å spille microtones og de typisk ornamenteringer som finnes i den arabiske folkemusikken. Han er også en musiker som forsøker å opprettholde de mange hundre år gamle musikalske iranske Maqam-tradisjonene, som han viderefører som vokalist og santur-spiller. Som komponist bruker ElSaffar den iranske Maqam-tradisjonen for å skape en innovativ tilnærming til harmoni og melodi.
På hans nye innspilling får vi flere gode eksempler på dette.
Han har med seg bassisten Carlo DeRosa, trommeslageren Nasheet Waits, den norske saksofonisten Ole Mathisen, buzuq-spilleren Tareq Abboushi og perkusjonisten og oud-spilleren Zefer Tawil i ni komposisjoner som alle er lagt til rette for Two Rivers Ensemble av han selv.
Musikken er ytterst arabisk, både måten ElSaffar og Ole Mathisen spiller på, sammen med Abboushis buzug og Tawils perkusjon, men også Waits energiske og pådrivende trommespill.
I løpet av de senere årene er det mange som har gjort forsøk på å forene den arabiske musikken med jazz. Noen har lykkes, men resultatet blir ofte veldig på folkemusikkens premisser. Her synes jeg ElSaffar klarer å forene de to musikktypene på en fremragense måte. Hør bare på avslutningen på andresporet «The Great Dictator».
Dette er blitt en svært interessant innspilling, fra en ytterst kreativ musiker som vil ta vare på sine røtter, og mestrer den vanskelige oppgaven, sammen med et strålende band, hvor jeg særlig vil fremheve saksofonist Ole Mathisen, som overbeviser stort på denne innspillingen. Man skulle nesten tro han kom fra konfliktområdene i Midt-Østen og ikke fra Vestfold i Norge.
At ElSaffar velger å kalle den nye plata si for «Crisis» kan ha noe å gjøre med det som skjer politisk og menneskelig i hans del av verden om dagen. Mitt forslag er at «Crisis» oversendes både styresmaktene i Syria, IS-grupperingene, og alle de som er involvert i krigen der nede. Bedre fredsmekler enn denne plata tror jeg man skal lete lenge etter.
Jan Granlie
Amir ElSaffar (tp, v, sabtur), Ole Mathisen (ts, ss), Carlo De Rosa (b), Nasheet Waits (dr), Tareq Abboushi (buzuq), Zefer Tawil (perc, oud)
