Enhver som har et forhold til altsaksofonisten Art Pepper, har elsket bandet han hadde rundt 1980, med den bulgarske pianisten Milcho Leviev. For eget vedkommende må jeg si at LP-plata Blues for the Fisherman, tatt opp på Ronnie Scott’s i London i slutten av juni 1980, var en tidlig favoritt. Det var en energi i dette live-opptaket som ikke bare var smittende, men som også framviste et særskilt samspill mellom Pepper og pianisten. Albumet ble utgitt med kreditering av Milcho Levievs kvartett. Det tok lang tid før vi forsto hvorfor dette opptaket ikke var kreditert Art Pepper.
Leviev overrasket alle da han dukket opp som bandleder på kvartettplata Jazz Focus ’65. På det tidspunktet var han en pianist som få kjente til. Hvem er Milcho Leviev svarer du, kanskje? Da LP-plata Jazz Focus ’65 kom på MPS i 1969, med bistand av der Jazzpapst, den tyske jazzpaven, Joachim-Ernst Berendts, var den en sensasjon.
Det var en sensasjon nesten på samme nivå som da Krzysztof Komeda ga ut albumet Astigmatic i 1966. Levievs «Blues in 10» og «Blues in 12» viste at det også i Bulgaria hadde utviklet seg spennende jazz. Komeda, Leviev, Ganelin-trioen, jazzen hadde slått helt nye røtter øst for jernteppet.
Her var det musikere fra Øst-Europa som ikke bare hadde annammet jazz-idiomet, men som hadde evnet å omforme det til noe helt eget. Som evnet å skape sin egen musikk, på et grunnlag de hadde lagt av å lytte til amerikanske plater, som var vanskelige å få tak i på den siden av jernteppet, og som de hadde hørt på Voice of America. I 1970 flyttet Leviev til Los Angeles og ble boende i California til han flyttet til Hellas de siste årene av sitt liv. Han døde 81 år gammel i 2019. Det var lenge etter at Art Pepper hadde gått ut av tiden i 1982.
I perioden 1978-81 spilte og turnerte Leviev med Art Peppers band. Ikke lenge etter døde Pepper bare 56 år gammel. To år før han døde, i juni 1980, hadde Art Pepper et 14-dagers residentskap ved Ronnie Scott’s i London, med Milcho Leviev på piano, Tony Dumas på bass og Carl Burnett på trommer. Og bandet var altså Art Pepper Quartet. Eierne av en platebutikk i London, Mole Jazz, bestemte seg for å starte en egen platelabel, med et opptak av Peppers kvartett fra Ronnie Scott’s som første utgivelse.
I løpet av kvartettens to siste kvelder på jazzklubben, fredag 27. og lørdag 28. juni 1980, gjorde den nye labelen opptak av alt som skjedde. Av de 41 sporene på opptaket, ble fire valgt ut for den første utgivelsen på den nye labelen. Men Laurie Pepper fortalte dem at på grunn av Art Peppers platekontrakt med Galaxy Records, kunne den ikke gis ut i hans navn. Og albumet Blues for the Fisherman ble derfor kreditert en kvartett med Milcho Leviev som leder.
Det samme gjaldt krediteringen på albumet med nye fire låter fra disse opptakene, True Blues, som ble utgitt på samme labelen året etter. I 2010 kom det ut en gedigen 7-LP boks med alle opptakene fra disse to dagene, også seinere gitt ut som en 4CD boks. Her var gjengitt all musikken som ble spilt inn disse to kveldene, og denne gangen var de kreditert Art Pepper.
Etter oppholdet på London-klubben skulle kvartetten på en større Europa-turné. Søndag 29. juni hadde de gjort avtale om å spill på avslutningsdagen av Kongsberg jazzfestival, med den siste konserten i Kongsberg kino dette året. Hans angstpregede sceneskrekk hadde roet seg gjennom de to ukene i London, etter å ha blitt tatt varmt imot av det engelske publikummet. Det var en mer avslappet og rolig musiker som kom til Kongsberg.
Art Pepper var en strålende historieforteller, og han kunne skape en intens relasjon mellom musikken som utfoldet seg på scenen og publikum i salen. Og bluesen er aldri langt unna. NRK var på plass og dokumenterte konserten, der også Morten Thomte fikk et intervju med ham. Et kort innslag ble sendt i et program fra 1980-festival kalt Treffpunkt Kongsberg, med blant annet et utdrag av Art Peppers drivende versjon av «Caravan». Og et kort utdrag fra en tilbakelent «Patricia» – med en nytende Knut Borge på første benk, med gjenlukkede øyne nyter han det som utspiller seg på scenen.
Etter at Zev Feldman og platelabelen Elemental ga ut trio-opptaket med Bill Evans fra 1970 i fjor, kommer nå hele konserten med Art Peppers kvartett fra 1980 ut samme sted på en dobbelt-LP og på en dobbelt-CD. Det åpner med en Pepper-komposisjon – av og til benevnt som «Untitled #34» – men her med tittelen «Y.I. Blues». Initialene er etter en japansk musikkprodusent, Yasuyuki Ishihara.
De fortsetter med «The Trip» som Pepper skrev da han satt fengslet i lang tid på grunn av sitt narkotikamisbruk. Laurie Pepper har forklart at en «trip» når du sitter inne, er en fengende historie, en måte å unnslippe fengslet på. En måte å drømme seg bort på. Peppers «Make a List, Make a Wish», skrevet noen måneder tidligere i California, følger så. Nyt Levievs spill her.
«Patricia» er ei låt som går langt tilbake i Art Peppers musikk. Plata The Return of Art Pepper ble spilt inn da Pepper kom tilbake etter sitt første fengselsopphold, i 1956. En langsom ballade, der Pepper viser hvorfor han ikke bare kort kan avskrives som en vestkystmusiker. Han er så uendelig mye mer. Leviev får strekke ut på det lyse Hellstrøm-klaveret som sto i Kongsberg kino i mange år fra 1974. Tony Dumas med noen deilige basslinjer, og Carl Burnett med et smakfullt vispespill.
Etter «Patricia» følger kvartetten så opp med en kokende versjon av Duke Ellington og Juan Tizols klassiske standard «Caravan». Konserten avsluttes med «Blues for Blanche», skrevet til Peppers katt Blanche, og så til slutt «Straight Life». Fra scenen annonserer han at selvbiografien med denne tittelen blir utgitt i september dette året. Et herlig punktum på en konsert som nærmet seg 100 minutter.
Nå kan du nyte konserten i sin helhet. Takk til Kongsberg jazzfestival ved Åge Hoffart og Kristian Ludvik-Bøhmer, og takk til Elemental Music.
Art Pepper (alto saxophone), Milcho Leviev (piano), Tony Dumas (double bass), Carl Burnett (drums)
Johan Hauknes
