Den danske saksofonisten Cecilie Strange har de senere årene blitt rost opp i skyene som den nye, store, kvinnelige saksofonisten i hjemlandet. Nå er hun på plass med sitt femte album som leder. Ved siden av sine soloprosjekter, har hun også duoen Kaleido gående, sammen med den utmerkede gitaristen Anne Roemer. Med røtter i en dyp forbindelse til naturen og minnene, er Beech en kontemplativ samling komposisjoner inspirert av steder som har satt et uutslettelig preg på Stranges liv.
Albumets tittel refererer til bøketreet, et sterkt symbol på dansk identitet og fornyelse. «Når våren kommer til Danmark, kan du spise de aller første bøkebladene. De er veldig friske og minner oss om at de gode dagene virkelig er her. For meg var det både et symbol på min identitet og et tre næret av både sine røtter og lyset ovenfra», sier hun i presseskrivet. Dette temaet om jordforbindelse og vekst er vevd gjennom albumets seks spor, som hver representerer et viktig sted på hennes personlige reise.
På platen samarbeider hun med den vokalisten Josefine Cronholm, pianisten Peter Rosendal, bassisten Thommy Andersson og trommeslageren Jacob Høyer. Alle komposisjonene er gjort av Strange, og innspillingen er gjort i V-Recording (det som tidligere het Village Recording?) i Vanløse den 22. august 2022, med Tomas Vang bak spakene.
Det har de senere årene dukket opp en rekke frittgående, kvinnelige saksofonister i Danmark. Men langt de fleste har havnet i det nyere improvisasjonslandskapet, hvor flere har «emigrert» til Norge, hvor den frie musikken har bedre kår enn i Danmark. Men kvinnelige saksofonister som holder seg i «tradisjonen» og er tro mot tenorsaksofonen, er det ikke så mange av i Danmark. Derfor er det svært positivt at Strange tar sitt ansvar på alvor, og sikkert er med på å påvirke enda yngre musikere til å velge tenorsaksofonen som hovedinstrument.
På Beech får vi i underkant av 40 minutter med, i hovedsak, neddempet jazz, hvor åpningssporet, «A Fairytale of a Violin» får en nydelig åpning med Stranges fine saksofon i en ballade hvor man kan lene seg rolig tilbake og bare nyte hennes fine tone over trommer, bass og piano. Og i denne låten synes jeg pianospillet til Rosendal går rett i sjela sammen med tenorsaksofonspillet. Nydelig!
«Written in Runes» er platens lengste spor, og klokkes inn på drøyt 10 minutter. Og her starter det enda roligere enn i åpningen. Noen mollakkorder legges i bassen, før Cronholms vokal kommer inn, nesten som en vandring inn i den norske folkemusikken. Åpningen er ytterst vakker med bass og ordløs vokal, før Strange og Rosendal kommer inn i en melankolsk og mollstemt låt som smyger seg inn i oss mens vi lytter. Løst oog fint trommespill fra Høyer, er med på å løfte det hele, og Stranges spill er usigelig vakkert sammen med Anderssons (alltid) fine og tunge bass-spill.
Tredjesporet, «Copenhagen – A Love Story» fortsetter, men i et litt mer «lystig» landskap. Den åpner med noe som nesten høres ut som fingerpiano, men er nok bare Rosendal på el.piano. En vakker morgenstemning om våren fra København, med vakker, ordløs vokal fra Cronholm, en vokalstil hun er en av de beste til å formidle, før vi får «Walking on Grand Street», som åpner med nesten som om det var Jon Christensen som satt bak trommene, før den tunge bassen kommer inn sammen med det «sparsomme» spillet til Rosendal. Strange kommer smygende med litt forsiktig, men vakkert spill, og Rosendal legger noen vanvittig vakre akkordrekker, hvor han aldri forhaster seg, mens bassen beveger seg fint i instrumentets dypeste underliv. En komposisjon som fort kan bli en ballade-klassiker.
Så følger «On the Tip of Sólheimajökull», og vi er plutselig på Island. El.piano (eller er det fingerpiano?) sammen med tenorsaksofonen åpner, og vi får nok en utmerket ballade, hvor ordløs vokal og tenorsaksofon kommuniserer perfekt, før de like godt avrunder med en tur til Norge og Lofoten. Utenfor Svolvær ligger øya Skrova, en fyret på øya har fått denne låtens navn. Og her tolkes Lofotlandskapet i balladeform på en usigelig vakker måte av et band som virkelig er i det poetiske hjørnet. Nydelig spill fra hele bandet, og med Strange nærmest tronende i front.
I presseskrivet kan man lese at platen, i alle fall tittelen, refererer seg til bøketreet, som et sterkt symbol på dansk identitet og fornyelse. Men titlene på de enkelte låtene har andre henvisninger enn til den danske faunaen. Jo da, det er mye fauna i København, men definitivt ikke på Island eller på Skrova i Lofoten. Men det skal vi overhodet ikke bruke mot Strange og hennes musikere. For dette er utvilsomt blitt den vakreste platen til nå fra den dyktige, dansk saksofonisten og komponisten. Jeg har fulgt henne siden hun kom med sin debutplate, «The Beginning», som ble levert på døra min i min daværende skrivestue på Fredriksberg i kongens by. Og det er en interessant reise hun har tatt siden da. Hun er blitt sterkere i spillet, har funnet sin egen tone, som er fyldig og god, og hun har utviklet komponeringsevnen til å bli en av de beste innenfor sjangeren ballader (eller ballæææder, som man sier i Danmark). I tillegg har hun fått med et stjernelag av medmusikanter, som er medvirkende til at dette er blitt en aldeles nydelig balladeplate.
Anbefales!
Jan Granlie
Cecilie Strange (tenor saxophone), Petter Rosendal (piano), Josefine Cronholm (vocals), Thommy Andersson (double bass), Jacob Høyer (drums)
