Med Duke & Strays Live dukker trioen Day Dream, med Steve Rudolph på piano, Drew Gress på bass og Phil Haynes på trommer, godt ned i flere av de mest kjente, pluss noen mere ukjente, komposisjoner fra Duke Ellington og Billy Strayhorn. Dobbeltalbumet, som er spilt inn live på Bucknell University, består utelukkende av komposisjoner skrevet av eller assosiert med Ellington og Strayhorn. De ti komposisjonene er stort sett kjente klassikere – og «Take the ‘A’ Train», «Sophisticated Lady», «Lush Life» og «Perdido» er alle med – men hver av dem er gjort på en måte som gjør de annerledes.
Vi får, i hovedsak, låter vi kjenner fra en rekke andre innspillinger, både med Ellington-bandet og med andre. Og mange av komposisjonene har havnet på «standardlåt»-settlisten, men sjelden i slike versjoner vi får dem her. Og fra de åpner med «African Flower», og til de avrunder med «Take the ‘A’ Train», er dette de kjente låtene i fine trioversjoner, som tar komposisjonene inn i et annet univers.
Idémakeren og trommeslageren Phil Haynes har fått de andre med inn i et triounivers som er fascinerende. De gjenspeiler grunnlaget i låtene, men gjør de på en personlig måte, som gjør dette til en utmerket trioplate, hvor de tre utmerkede musikerne får «leke» seg med Ellington og Strayhorns komposisjoner på en seriøs og fin måte. De er alle tre utmerkede ensemblemusikere, og når de gjør soloer, er det hele vegen fremragende utført.
Drew Gress har vi møtt på en rekke utgivelser de senere årene, og heldigvis «la han ikke opp», den gangen han antydet det for meg, da jeg traff han i Siena, hvor han underviste på jazzsommerskolen. Han er stødigheten selv bak bassen, og kan nesten spille med hvem som helst, og han tilfører utmerket bass-spill. Pianisten Steve Rudolph kjenner jeg ikke så godt fra før, men han har spilt mye sammen med Gress i New York i mange år. Han har vært aktiv på jazzscenen i mer enn 50 år, og har vært en toneangivende musiker i miljøet i Philladelphia, og har alltid vært en stor fan av Bill Evans, særlig i de mer ballade-aktige låtene på platen, som for eksempel «Sophisticated Lady». Men han har en fin personlighet i spillet, som trekker tankene til en rekke pianister fra 1960-tallet. Og Phil Haynes er en veteran, som har medvirket på mer enn 90 utgivelser, blant andre med Anthony Braxton, Ellery Eskelin, Dave Liebman, Herb Robertson, Mark Dresser, Hank Roberts og Mark Feldman.
Og på denne utgivelsen tar de disse klassiske komposisjonene inn i et litt nytt landskap, selv om det aldri er snakk om at de beveger seg inn i den frie jazzen. Dette er gjennomgående to plater i tradisjonen etter Bill Evans og pianistene fra 1960-tallet, med deres egne ideer fra nåtiden, og jeg synes det er deilig å høre låtene i et såpass lite format som i en trio. Og hele vegen gjennom er det strålende fremført.
Jan Granlie
Steve Rudolph (piano), Drew Fress (double bass), Phil Haynes (drums)
