Det begynner å bli mange skandinaviske pianotrioer som har sine grunnideer enten fra Keith Jarrett eller Bill Evans. Ingen dårlige idealer noen av disse, men ofte føler jeg at de som kommer nå, mer blir litt dårlige kopier av de forannevnte enn selvstendige kunstnere med egne ideer.
Det var det første jeg tenkte på da jeg hørte gjennom pianisten Eivind Austads Trios plate. Tre dyktige musikere som kan sin jazzhistorie, som jeg hadde håpet kunne gi meg noe annet enn skyggene etter en av de to stjernepianistene. Men selvsagt er det vanskelig å komme unna bastionene innenfor den moderne pianojazzen, så jeg forstår at forbildene har vært med på å påvirke nesten hver eneste jazzpianist av i dag.
Det første jeg legger merke til er basslyden til Magne Thormodsæter, som jeg slett ikke er sikker på om jeg liker. Men etter å ha sjekket hvor platen er innspilt og hvem som satt bak spakene den 9. og 10. desember i 2013, da innspillingen ble gjort, må jeg innrømme at det må være noe galt med ørene mine. Innspillingen er gjort i Rainbow med Jan Erik Kongshaug bak miksepulten, så da er den saken avklart en gang for alle. Og etter noen gjennomspillinger har jeg endret synspunkt.
De fleste låtene på platen er gjort av Austad, med unntak av «All of You» av Cole Porter og «Life on Mars» av David Bowie.
Austad skriver fine melodier, og det gjør ingenting om Bill Evans lurer i bakgrunnen. Men det blir aldri en kopi av den gamle mester. Dette er Austads musikk og komposisjoner, og med Thormodsæter og trommeslageren Håkon Mjåset Johansen som sparringpartnere, blir det bra musikk, uansett hvem man sammenligner med.
Austad prøver aldri å bevise at han kan spille fort som Iiro Rantala, men i stedet holder han seg i medium eller balladetempo, og noen av komposisjonene er usigelig vakre, som den fine «Homeland», som minner meg om noe, men jeg klarer ikke helt å kjenne igjen opphavet.
Etter hvert venner jeg meg også til Thormodsæters basslyd, og kan lene meg rolig tilbake for å nyte den vakre innspillingen.
Austad er et relativt nytt navn på den nasjonale jazzarenaen i Norge. Han har holdt seg mest i Bergen, med en avstikker for studier på Jazzlinja i Trondheim. Han har vært freelancemusiker siden 90-tallet, men de senere årene har han vært ansatt som assisterende professor ved Grieg-akademiet i Bergen.
Thormodsæter kjenner man best fra en rekke prosjekter i Bergen, mens Mjåset Johansen er en av de tøffeste «streit»-trommeslagerne i NATO, blant annet med bakgrunn fra Trondheim Jazzorkester (og Chick Corea), Come Shine og ei røys med andre konstellasjoner.
Sammen har de laget en fin plate, som om jeg ikke hadde visst bedre, ville ha bannet på var Bill Evans, hvis jeg hadde blitt utsatt for en Blindfold-test med for eksempel Cole Porter-låta «All of You». Men det er jo ikke den verste sammenligningen for en norsk pianist som nå for alvor satser på det internasjonale markedet, og som jeg gjerne setter noen kroner på at vil lykkes.
Og når de avslutter med en usigelig versjon av «Life on Mars», så er jeg overbevist. Anbefales!
Jan Granlie
Eivind Austad (p), Magne Thormodsæter (b), Håkon Mjåset Johansen (dr)
