For mange nordmenn har lyden av hardingfele vært et traume man har hatt med seg gjennom altfor mange år. Vi som er så gamle at vi måtte høre på store sportsbegivenhetene på NRK Radio og ikke på fjernsyn, husker ennå når 10 000 meteren på skøyter i VM ett eller annet eksotisk sted, skulle avgjøres, men ble avbrutt av «Folkemusikkhalvtimen», noe som ikke akkurat var med på å styrke vært forhold til dette spesielle, norske instrumentet.
Dette er Apneseth sin andre innspilling, etter den kritikerroste «Blikkspor», som besto av slåtter, egne komposisjoner og improvisasjoner.
Apneseth kommer fra Jølster i Sogn og Fjordane, og blir regnet som en av Norges fremste, unge hardingfelespillere. Han har studert ved Ole Bull-akademiet på Voss, og har gått i lære hos Håkon Høgemo (kjent fra flere av Karl Seglems prosjekter).
På sin andre plate i eget navn har han med trommeslageren og perkusjonisten Øyvind Hegg-Lunde, som så vidt også var innom på debutplata, og Stephan Meidell på gitar og elektronikk.
Og hele veien er det hardingfela som står i sentrum. Apneseth er en mester i faget, og skal man absolutt sammenligne han med noen, så må det bli Nils Økland.
Vi får 10 låter hvor fire er gjort av de tre i fellesskap, mens resten er skrevet av Apneseth, og hele veien føler jeg at dette er en felespiller som har funnet grunntonen i hardingfela.
Jeg føler at den musikken som her blir framført, er akkurat slik som den som, en gang i tiden hadde tenkt at hardingfela skulle brukes. Musikken er sart, og mye er basert på den norske folkemusikkskatten. Men samtidig tilfører Apneseth så mye personlig i musikken, at det helt og holdent blir hans egen. Hør for eksempel på den fine «Sapporo», som låter både norsk og japansk samtidig.
Meidell og Hegg-Lunde er egentlig mest med her for å gjøre musikken mer variert, for det er Apneseth som står i sentrum for denne musikken fra start til mål.
Og etter hvert som man hører på den noen ganger, dukker det opp nye nyanser og ideer. Og hele veien er musikken spennende og fascinerende. Det låter fjell og fjord, Japan, trolsk, eksperimenterende og ytterst vitalt.
Verdt å merke seg er også (som alltid på Hubro-utgivelsene) det fantastiske coverbildet, tatt av en av Norges beste fotografer, Oddleiv Apneseth
Men om hele det norske folkemusikkmiljøet liker det, er jeg mer usikker på. Men for den som er åpen for å høre hardingfelespill gjort i krysningspunktet mellom norsk folkemusikk og impro, så er «Det Andre Rommet» et perfekt valg.
Jan Granlie
Erlend Apneseth (hardingf), Stephan Meidell (g, elec), Øyvind Hegg-Lunde (dr, perc)
