Vokalisten Fay Victor er blitt kalt den komplette artist av New York Times, på grunn av sitt forhold til jazz og improvisert musikk. Den Østeriske pianisten Elisabeth Harnik har de senere årene markert seg sterkt på den improviserte musikkscena, mens den britiske bassisten Dominic Lash har spilt en del sammen med musikere som Evan Parker, Tony Conrad, Joe Morris og Steve Reid. Og sammen har disse tre gått i studio for å lage platen «New York – St. Johann», med åtte fritt improviserte strekk, hvor alt ble skapt der og da, i studio og live i 2011 og 2012.

Det er ingen tvil om at Fay Victor er en vokalist som går utenpå de fleste. Hun har en sterk jazztilnærming i det hun gjør, etter studier blant annet med Sheila Jordan, og denne tilnærmingen tar hun med seg inn i det fritt improviserte. Hun har en svært sterk stemme som trollbinder, og sammen med, særlig Harniks ekspressive spill blir dette en nesten uslåelig kombinasjon. Og bak det hele holder Lash det hele sammen med fint og tungt bass-spill.
Sammen blir dette en sterk musikalsk opplevelse. Enten Victor synger ordløst, hyler, resiterer tekst eller bare improviserer sammen med de to andre, så merker vi oss styrken i det hun fremfører.

Harniks pianospill kan ofte minne om Cecil Taylor, men jeg synes hun har en egen evne til å kommunisere med medmusikantene på en måte som det er lenge siden vi har hørt Taylor gjøre.

Og sammen lukter dette av dynamitt. Sterk dynamitt. Og de tre fremfører disse improvisasjonene så intenst at man blir låst fast i stolen, og kan ikke rikke seg før de 53 minuttene og 29 sekundene plata varer er over.

Sterkt!

Jan Granlie

Fay Victor (v), Elisabet Harnik (p), Dominic Lash (b)