Den danske trommeslageren Frands Rifbjerg har, med sin kvartett, skapt et riktig stjerneband på den danske jazzscenen. Hver for seg har musikerne Søren Kjærgaard (piano), Anders «AC» Christensen (bass), Kasper Tranberg (trompet) og Rifbjerg i mange år bidratt til både å føre den «tradisjonelle» danske jazzen fra tiden med «alle» amerikanerne bosatt i byen, samtidig som de har vært noen av de mest kreative musikerne på den nyere jazzscenen i landet. Under Rifbjergs navn har tidligere utgitt platene Songs and Melodies i 2017 og Four Leaf Clover i 2020, som begge fikk utmerket omtale både her på salt peanuts* og i en rekke danske og internasjonale medier.
På de to foregående utgivelsene har de blandet standarder med egne komposisjoner, pluss at de på Songs and Melodies også gjør en låt av vokalisten Marie Fisker, som også medvirker med «sår» og fin vokal. På deres nye utgivelse får vi sju låter som er skapt av de fire i fellesskap, og innspillingen er gjort ute hos Thomas Vang i Village Recording i Vanløse den 24. mai 2024.
Fra de åpner med «K.T.» og til de avrunder med «Dream (Ace Of Heart)» får vi relativt frie «samtaler» mellom de fire, som fascinerer. I «K.T.» er det Tranbergs trompet som leder an i en fin mid-tempo-låt, hvor hans store spennvidde og kreativitet kommer godt fram. Vi får også en fin pianosolo og bak regjerer kapellmesteren og «AC» med stor overbevisning, før de går over i «Kjærgaard Stash», noe som etter all sannsynlighet er Kjærgaards idé, hvor han innleder i en moderne ballade, som viser hans utmerkede spill over strålende bass- og trommespill. Etter hvert kommer Tranberg inn med et spill som kan minne om for eksempel kornettisten Kirk Knuffke, og da også tilbakeskuende til Don Cherry og flere av hans samtidige.
Tranberg viser, i løpet av disse sju komposisjoner, at han er en av de mest spennende trompeterne i dagens jazz. Og det er egentlig merkelig at han ikke har blitt et større navn på den internasjonale jazzscenen.
Som tredje låt får vi «Bells», som man ut fra tittelen kan tro er en hyllest til Albert Ayler. Og det kan godt hende at de har hatt Ayler i bakhodet da denne ble skapt. Her er Tranbergs spill utrolig fint, med røtter tilbake til de tøffeste trompeterne på 1960- og 70-tallet. Vi får «lekent» spill fra de andre musikerne, og er, etter min mening, platas høydepunkt. For selv oom dette (nesten) er en ballade, så trekker Tranbergs spill oss over i mer heftige varianter.
Så følger «Procession», med mer Tranberg i førersetet, «Quiet Ballad», som må være en av de fineste, frie balladene som er laget på la ng tid, og den nydelige «Interlude» med Kjærgaards fine pianospill i «føringen», En altfor kort låt, men det drøye minuttet den varer er verdt hert eneste sekund, før de avrunder med den fine «Dream (Ace Of Hearts)», hvor endelig «AC» legger seg i front av feltet. Hele vegen befinner de fire seg i et ultracoolt landskap, hvor balladesjangeren ligger langt framme. Og hele vegen gjennom føler jeg at de fire må ha hatt en usedvanlig fin dag i studioet i Vanløse. For hele vegen er dette «vennlig» musikk som, selv om mesteparten av musikken befinner seg i det rolige landskapet, så er det mye energi i spillet, og det er lett å høre at dette er fire musikere som elsker å spille sammen. Og med disse sju, mer eller mindre fritt improviserte «strekkene», leverer de en helstøpt plate som fungerer perfekt sammen med de to foregående og mer utadvendte platene.
Når det kommer en plate med et band ledet av en trommeslager, kan man nesten forvente at trommeslageren legger seg i front og vil fremheve hvor fort og tøft han kan spille. Men det er aldri tilfellet med Rifbjerg. Han legger seg fint inn som en del av kvartetten, og fremhever ikke seg selv en eneste gang gjennom de sju låtene.
Det er ikke mange, danske band som befinner seg innenfor denne delen av den improviserte jazzen. Men det er ingen tvil om at dette «stjerneholdet» kan være med på å påvirke flere danske musikere til å følge etter. Litt for ofte blir sånne, danske sammensetninge,r kopier av andre, skandinaviske band, mens Kjærgaard, «AC», Tranberg og Rifbjerg går sin egen veg, og har laget nok en utmerkede utgivelse.
Jan Granlie
Kasper Tranberg (trumpet), Søren Kjærgaard (piano), Anders «AC» Christensen (double bass), Frands Rifbjerg (drums)
