Den danske saksofonisten Henrik Pultz Melbye er her ute med sin flunkende nye trio på LP (og download). Ved siden av Pultz Melbye består trioen av bassisten Casper Nyvang Rask og trommeslageren Anders Vestergaard. De tre spiller til daglig i en rekke forskjellige konstellasjoner, men sier selv at de som trio utgjør en sterk enhet som brobyggere mellom mainstream, jazzens tradisjoner og avantgardens eksperimenter.
Jeg vil vel hevde at den som kommer til å gå til innkjøp av denne LPen, med tanke på å få en mainstream-plate kanskje vil bli en smule skuffet, for dette er reinspikka avantgarde på den litt publikumsvennlige og ettertenksomme måte.
Dette er Pultz Melbyes debut som bandleder på plate, men tidligere har vi hørt han, blant annet i bandet SVIN. Han har også spilt med trompeteren Herb Robertson, perkusjonisten Adam Rudolph og bandet Frisk Frugt, mens medmusikantene er å finne i samarbeid med blant andre Yes Deer, Busk, Klimaforandringer og danskenes nye pianohelt, Jeppe Zeeberg.
Musikken går temmelig stille for seg, og åpningssporet «Dagliglivets oase», er en komposisjon som både er dyster og moderne, men innimellom svært vakker.
Andresporet, «Du over stepperne»åpner med et langt strekk med Pultz Melbye alene. Jeg vet ikke helt hvor godt jeg liker tonen han har i hornet, men det må jeg bare leve med. Den blir litt anonym, den mangler litt fylde og trøkk, men blir personlig nok. Etter hvert utvikler låta seg, og vi er et godt stykke inn i frijazz-verdenen, med fint bass- og trommespill av Nyvang Rask og Vestergaard.
Sistelåta på side A er en fin ballade, med tittelen «Bal». Her går alt stille og fredelig for seg, i en sangbar melodi, som utvikler seg til friere partier ettersom tiden går.
Side B starter med «Mitä», som kunne vært hentet fra New York på begynnelsen av 60-tallet. Men også her savnes ett eller annet. Kanskje er det lyden i saksofonen som nesten forlanger en slags motvekt, for eksempel i form av for eksempel plateprodusenten Kasper Tranberg og hans ekspressive trompetspill.
Og Kasper Tranberg, eller en annet krafttrompeter kunne ha gjort furore på de fleste sporene på denne plata. I balladen «Tungt» klarer Pultz Melbye og de to andre seg godt på egen hånd, i en klagende låt som fungerer, og som kanskje er platas fineste spor, mens «Halli Hallo», hvor man er tilbake til loftene i New York på 60-tallet nærmest roper etter en trompeter. Jeg tror det ville ha spritet opp innspillingen en hel del, men da hadde også blitt en helt annen plate.
Siste låt ut er «Marskandiser», en stillegående ballade som er sår og vakker, og jeg innser at det kanskje passer bra med denne musikken som trio. Det er noe med sårheten i saksofonen som gir plata en helt spesiell personlighet som jeg ikke kan noe for at jeg liker.
Pultz Melbye har mange gode ideer, og han får god plass og tid til å presentere dem på denne innspillingen. Han er en dyktig saksofonist, som sikkert vil skuffe noen med sin helt spesielle saksofonlyd, som andre bare vil elske. Det blir litt som med altsaksofonlyden til Jesper Zeuthen, som isolert sett kan virke frastøtende på en del lyttere, men som i den rette sammenhengen bare er den perfekte lyden.
Og både Casper Nyvang Rask og Anders Vestergaard er med på å gjøre denne innspillingen til en slags vinner, avhengig av hvilket humør du er i når du setter deg ned med platen.
Jan Granlie
Henrik Pultz Melbye (s), Casper Nyvang Rask (b), Anders Vestergaard (dr)
