I de senere årene er det kommet en rekke norske og svenske band på markedet, som har hatt den moderne, heftige jazzen som ledesnor. Vi kjenner alle samarbeidet over grensen i Atomic, og her får vi en ny innspilling med kvintetten I.P.A. som på mange måter tar over det heftige Atomic tidligere var så kjent for, men som i den senere tiden er moderert en del.
Ni låter skrevet av de forskjellige bandmedlemmene, og musikk som kan virke overraskende når man hører innsatsen fra flere av musikerne.
Fra Atomic finner vi trompeteren Magnus Broo og bassisten Ingebrigt Håker Flaten. I tillegg møter vi tenorsaksofonisten Atle Nymo, vibrafonisten Mattias Ståhl og trommeslageren Håkon Mjåset Johansen, og særlig synes jeg spillet til Nymo er overraskende fritt og fint (man er vant til at han holder seg litt mer i tømmene til daglig).
Hvis vi så tar kompet først: Trommeslageren Håkon Mjåset Johansen er i ferd med å etablere seg som en av verdens ledende utøvere av trommekunsten innenfor jazzen. Han blir av mange kalt Norges Buddy Rich, men på denne innspillingen viser han helt andre egenskaper som rytmeholder og innpisker. Strålende! Så har vi bassist Ingebrigt Håker Flaten, som jeg tror man nesten kan sette i en hvilken som helst sammenheng, og resultatet blir at han sparker de andre musikerne solid framover og opp. Hans variasjon i bass-spillet er enormt, og sammen med Mjåset Johansen er kompet ikke annet enn strålende.
Vibrafonisten Mattias Ståhl kjenner vi fra flere norsk/svenske sammenhenger, og hvis man er av den oppfatning at Gary Burton er det optimale man får på vibrafon, så skal man sjekke ut den lange svensken. Han er på hugget hele veien med eminent spill og verdens største ører.
Magnus Broo er en råtass i ordets beste forstand. Hans tone er skarp som en knivsegg og hans kreativitet enorm. Han drar avgårde med noen nyslipte soloer som svir i veggene. Ved siden av han finner vi Atle Nymo, som jeg nesten ikke kan huske å ha hørt tøffere enn her. Og sammen med Broo er han tennvæsken som får denne kvintetten til å ta fyr, nesten før det hele har startet.
Sammen er dette dynamitt og TNT på samme tid. De fem musikerne fyrer hverandre opp fra første tone, hør bare på hvordan de takler den balinesiske låta «Sayembara», som Nymo har arrangert/bearbeidet for bandet. Strålende!
Og det er faktisk Nymos komposisjoner som står sterkest fram på denne innspillingen. Han lager varierte låter, og komposisjoner med sting og mening. Det være seg den heftige åpningslåta «Kort hilsen», den mer balladeaktige «Naked Ø», eller den fine «Globus». Mens Ståhl har lagt veien vidåpen for blant andre Magnus Broo i bluesen «Majken», en morsom og tilbakelent låt, og den fine, neddempede «Slakt Sving».
Magnus Broo står ansvarlig for de to låtene «Sir William» og «Barbro Violet», som begge er låter med klare røtter i den amerikanske loftsjazzen fra 60-tallet, mens Håker Flaten får æren av å avslutte med den typiske I.P.A.-låta «I Just Did Say Something» som altså er blitt selve tittelsporet, og ser man på innercoveret, så er det akkurat det som skjer på bildet. Håker Flaten sier noe, som det ikke ser ut til at de andre tror på eller tar seriøst (med unntak av Broo).
«I Just Did Say Something» er blitt en strålende innspilling fra fem av Skandinavias fineste jazzmusikere per i dag. Løp avgårde å kjøp den, eller få bandet på spillejobb i ditt nabolag fort som fy, for dette MÅ bare oppleves live, å høre dem på plate blir en god substitutt, men det er på en trang, mørk jazzklubb dette bandet fungerer best!
Jan Granlie
Atle Nymo (ts), Magnus Broo (tp), Mattias Ståhl (vib), Ingebrigt Håker Flaten (b), Håkon Mjåset Johansen (dr)
