Mange av våre følgere har vel en mistanke om at hvis man virkelig skal inn i freejazzen og den totalt fritt improviserte musikken, så skal man østover og til Sør-Korea og Japan. Her var en periode plateselskapet Chap Chap Records som rådet grunnen med musikk vi sjelden aller aldri fikk mulighet til å følge med på her i vesten.
Plateselskapet NoBusiness har tidligere vist oss veien østover, og her kommer de med enda en plate med musikk vi ikke ante eksisterte.
Saksofonisten Kang Tae Hwan ble født i Seoul i 1944, og har siden 1978 ledet sin egen jazztrio som beveget seg langt inn i det eksperimentelle, mens Midori Takada er japansk komponist, perkusjonist og marimbaspiller, født i 1951, og er kjent for å kombinere den øst-asiatiske musikken med jazz. Hun opptrer en del solo, men også i andre konstellasjoner som Mikwaja Ensemble, med Masahiko Satoh, og nå, altså med Tae Hwan.
Opptakene til denne særpregede platen er gjort den 14. mars 1995 på Café Amores, Hofu, Yamaguschi i Japan, og vi får tre strekk, «Syun-Soku», «Solo» (Tae Hwan) og «Dan-Shi», og hele veien er det musikk jeg ikke kan huske å ha hørt noe lignende av tidligere.
Ikke dermed sagt at dette er uforståelig og merkelig, for musikken har i hovedsak klare jazzelementer, som ikke ligger så langt fra det en del andre frittgående musikere beskjeftiger seg med. Men det er noe med hvordan de to opptrer sammen, og hvordan de griper tak i den frie improvisasjonen som er original. Tae Hwan er en original saksofonist, som her trakterer altsaksofonen. Han har mange gode ideer, og i andresporet, som er han solo, får vi mange fine strekk som fascinerer. Han sløser ikke med antall toner, men det virker som hver tone er vel gjennomtenkt. Han har ingen fløyelstone i hornet som Paul Desmond eller Johnny Hodges, men en mye råere tilgang til instrumentet som er både original og spennende. Det blir noe typisk østlig melankolsk over spillet hans, og innimellom legger han til noen frapperende løp som imponerer. Hele tiden spiller han effektivt og spennende, og jeg kan ikke huske å ha hørt noen altsaksofonist (eller andre saksofonister) som spiller slik som han.
Midori Takada er en kreativ perkusjonist og marimbaspiller, som trakterer råtøff perkusjon i åpningssporet, mens hun benytter marimbaen i tredjesporet. Og det er som marimaspiller hun imponerer mest, etter min smak. Og skal man tro plateselskapet, så blir det mulighet for å høre mer av henne solo, ved en senere utgivelse på NoBusiness. Og jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg.
I tredjesporet får vi fremdeles Tae Hwans klagende altsaksofon, sammen med Takadas frapperende marimbaspill, som både er originalt, østlig og spennende. Jeg synes hun har en helt egen tone i marimbaen, som ligger mange mil fra de vibrafonistene og marimbaspillerne vi hører her i vesten. Hun er original og en glimrende tekniker, og sammen låter dette dynamitt.
«An Eternal Moment» er blitt en stor overraskelse av en plate. Musikken er original, spennende og ytterst kreativ, og det hadde virkelig vært spennende å høre de to live også her i Norden.
Månedens mest originale!
Jan Granlie
Kang Tae Hwan (as), Midori Takada (perc, mar)
