Pianisten Kris Davis er uten tvil en av de største talentene innenfor pianojazzen i USA om dagen. De senere årene har hun gjort flere glitrende innspillinger i eget navn, pluss at hun har vært en viktig brikke på en rekke andre musikeres plater, som Ingrid Laubrock med flere.

I eget navn har hun til nå gjort 10 plater, flere med Tom Rainey eller Tyshawn Sorey bak trommene og Ingrid Laubrock på saksofon. Hennes første langspiller, «The Slightest Shift», ble innspilt i 2005, med Tony Malaby på saksofon, Eivind Opsvik på bass og Jeff Davis på trommer.

På hennes nyeste plate på det portugisiske selskapet Clean Feed, føler jeg at hun er på vei mot et nytt sted. I hennes Infrasound-band er det ikke henne selv som står i sentrum, men hennes komposisjoner. Hun har laget en slags moderne kammermusikk, hvor de andre musikerne fremstår som de viktigste brikkene.

I Infrasound har hun med et knippe av de mest interessante musikerne fra Brooklyn-miljøet. Vi møter bassklarinettistene Ben Goldberg, Oscar Noriega, Joachim Badenhorst og Andrew Bishop, gitaristen Nate Radley, organisten Gary Versace og trommeslageren Jim Black, ved siden av kapellmesteren selv på piano. En relativt original besetning, med fire bassklarinetter, riktignok i forskjellige størrelse, orgel, gitar og trommer og piano, og det låter også svært originalt, og som nesten ingenting jeg kan huske å ha hørt tidligere.

Kris Davis skriver fine og litt intrikate melodier. Hun gir hver musiker mye frihet til å utvikle sine egne ideer, samtidig som hun har full kontroll på hva som skjer. Innimellom er det en fryd å høre hvordan Jim Black leker seg sammen med Gary Versage sitt orgel, med klarinettene som bakteppe, som på andrelåta «Jumping Over Your Shadow».

Andre ganger tar hun det hele helt ned, og utfordrer musikerne til å holde hodene lavt. Alle låtene bygger seg opp på en fortreffelig måte, og Davis’ arrangementer er strålende og intrikate.

Dette er mye mer en plate som beviser hvilke strålende arrangør Kris Davis er, enn at hun er en glitrende pianist (det kan man i stedet sjekke ut på hennes to soloplater «Massive Threads» fra 2012, eller «Aeriol Piano» fra 2011). Og for å gjøre det hele komplett, så har hun fått med seg produsenten David Breskin på laget, som tidligere har vært involvert i adskillig «hardere» prosjekter enn dette, så som Nels Cline Singers, Bobby Previte, Joey Baron, Miniature, John Zorn og Ronald Shannon Jackson, noe man blant annet kan høre godt på fjerdesporet «Whirly Swirly», hvor Jim Blacks trommer er rocka og framtredende.

På «Save Your Breath» holder hun hele veien oktetten under oppsikt, hun gir musikerne akkurat det handlingsrom de trenger, noe som har ført til at denne plata er blitt en godbit det riktignok tar litt tid å komme under huden på, men når man først har forstått hvor Davis vil med denne musikken, så åpner den seg opp som en blomst om våren. Ytterst interessant og flott!

Jan Granlie

Kris Davis (p), Ben Goldberg (bcl, contra altcl, cl), Oscar Noriega (bcl, cl), Joachim Badenhorst (bcl, cl), Andrew Bishop (contrabcl, cl), Nate Radley (g), Gary Versage (org), Jim Black (dr)