Massimo Barbiero er en italiensk trommeslager, perkusjonist og komponist. Han var med å grunnlegge band som Enten Eller (i 1984) og perkusjonsensemblet Odwalla (i 1989). Han deltok på workshops med trommeslagere som Jack DeJohnette, Steve Gadd, Peter Erskine, Roy Haynes, Andrea Centazzo, Daniel Humair, Pierre Favre, Jon Christensen, Bob Moses og Marilyn Mazur, og han har syidert vibrafon og marimba, som førte til at han fikk realisert sine interesser for klassisk og samtidsmusikk.
Med Enten Eller har han gjort mer enn 15 CDer og en DVD (basert på bildene av filmen The Seventh Seal av Ingmar Bergman med en kombinasjon av dans og fotografi). Han var en del av C.M.C. (Cooperativa Musica Creativa), og han har vært å høre med band og musikere som blant andre Carlo Actis Dato, Don Moye, Elton Dean, Harry Beckett, Hamid Drake, Mino Cinelu, Tim Berne, Markus Stockhausen, Alexander Balanescu, Iva Bittova, Roberto Ottaviano, Maria Pia De Vito, Billy Cobham, Antonello Salis, Giancarlo Schiaffini og Giovanni Maier,.
Markus Stockhausen kommer fra Köln, og er sønn av komponisten Karlheinz Stockhausen og pianisten og pedagogen Doris Stockhausen. Allerede som fire-åring dukket han opp i farens teaterstykke Originale. Han fikk sine første pianotimer da han var seks år gammel, og da han var tolv begynte han å spille trompet. Han gikk på musikkskolen i Köln.Han utga sin første utgivelse, Aparis på ECM i 1990, og derfra og fram til i dag har han vært en slags tysk versjon av Nils Petter Molvær, og han har gjort plater i samarbeid med blant andre Ralph Towner, Rainer Brüninghaus, Gaspare Bernardi, og ei røys med plater i eget navn.
På denne duo-utgivelsen hører vi Barbiero på trommer pluss en rekke perkusjonsinstrumenter, mens Stockhausen trakterer trompet, flygelhorn og live elektronikk. Og vi får en slags suite i seks deler med fellestittelen «Danza del silenzio (aquarius)», en suite de har skapt kollektivt.
Dette er gjennomgående lyrisk musikk hvor de starter med «Vento» med glassboller og trompet med en del romklang. Og herfra og ut er dette en fordypning i den kollektive improvisasjonen, hvor trompetspillet går fin sammen med trommene og perkusjonen. Jeg føler det er viktig å høre alle de seks «strekkene» under ett. For alt henger sammen som en helhet, selv om de to gjennomgående beveger seg i det stille og lyriske. Og Stockhausen har fremdeles mye av Molvær i spillet sitt, så serverer han innimellom spill som går «utenom» den norske trompeteren, med hentydninger til blant annet Miles Davis og, til tider, Palle Mikkelborg, selv om hans trompetspill ikke er like «svevende» som den gode dansken.
Og sammen med lydhørt og fint trommespill og perkusjon, blir dette en fin utgivelse hvor jeg, tidvis, blir overrasket over Stockhausens overbevisende trompetspill. Og gjennomgående er dette neddempet og musikk for meditasjon og avslapping, uten at det blir kjedelig av den grunn. Kommunikasjonen mellom de to er utmerket. De lytter nøye til hverandres innspill og serverer en suite for ettertenksomme stunder og utmerket spill. En utmerket konsertutgivelse for den som liker trompetere som Molvær, Davis, Mikkelborg, Arve Henriksen og deres like.
Jan Granlie
Markus Stockhausen (trumpet, flugelhorn, live electronics), Massimo Barbiero (drums, crystal bowl, wavedrum, percussion)
